Skriftlig spørsmål fra John I. Alvheim (FrP) til helseministeren

Dokument nr. 15:484 (2003-2004)
Innlevert: 09.03.2004
Sendt: 09.03.2004
Besvart: 15.03.2004 av helseminister Dagfinn Høybråten

John I. Alvheim (FrP)

Spørsmål

John I. Alvheim (FrP): Opptreningsinstitusjonene får en del av sine inntekter som basistilskudd fra RHF-ene. Fra 2004 skal dette tilskuddet være 40 pst. Tilskuddet blir beregnet etter historisk aktivitet basert på et snitt av årene 2000-2002. Dette gir et svært dårlig resultat for mange institusjoner som nå utnytter en større del av sin kapasitet. For opptreningsinstitusjonene betyr dette stor usikkerhet om fremtidig inntektsnivå.
Vil helseministeren sørge for at basistilskuddene blir justert slik at beregningen baseres på faktisk kapasitet?

Begrunnelse

Fra 2003 ble RHF-ene tillagt finansieringen av basistilskudd til opptreningsinstitusjonene med 20 pst. mens RTV skulle stå for 80 pst. av betalingen. Som grunnlag for beregning av basistilskuddet ble den historiske aktiviteten for årene 2000, 2001 og 2002 benyttet. Så vidt jeg vet en helt tilfeldig utvelgelse av periode. Dersom denne modellen ikke skal få svært uheldige konsekvenser for en rekke institusjoner vil det være naturlig at dette grunnlaget blir oppjustert hvert år. Noen institusjoner hadde stort belegg i de årene som er valgt som beregningsgrunnlag, mens andre, av forskjellige grunner, har hatt et svært lavt belegg. Når utgangspunktet for omlegging av finansieringen av opptreningsinstitusjonene var at RHF-ene skulle inngå avtaler med institusjonene for det totale godkjente antall plasser vil det føre til en nedgang i kapasiteten dersom den nåværende beregningsmåten for basistilskuddet blir videreført. Det fører også til en betydelig forskjellsbehandling av institusjonene. Enkelte opptreningsinstitusjoner har fått beregnet sitt basistilskudd ut fra nesten 100 pst. belegg, mens andre har fått sitt tilskudd beregnet ut fra betydelig lavere kapasitet.

Dagfinn Høybråten (KrF)

Svar

Dagfinn Høybråten: Rammen for beregning av basistilskudd for 2004 er 40 pst. av den totale bevilgningen som er stilt til rådighet for formålet. Det er i 2004 overført 352,5 mill. kr til de regionale helseforetakene som er fordelt til den enkelte institusjon. Departementet søker å finne et best mulig grunnlag for fordeling av denne bevilgningen mellom institusjonene. Både for 2003 og for 2004 er belegget for de tre foregående år lagt til grunn. De fleste institusjoner har hatt et stigende belegg og belegget var for de fleste institusjoners vedkommende høyere i 2003 enn det beregnede gjennomsnitt som var lagt til grunn. Med en fastlagt ramme, betyr det at for de fleste institusjoner var prisen pr. døgn som ble lagt til grunn, for høy. Det vil ikke være mulig å forutsi nøyaktig belegg for kommende år. Departementet mener det vil være uheldig å vente til slutten av året før en fastsetter endelig basistilskudd.

Også stønadssats som utbetales fra folketrygden beregnes ut fra den ramme som er stilt til rådighet på posten. Ved at en i 2003 la til grunn et gjennomsnittlig belegg som var lavere enn det som viste seg å bli faktisk belegg ved beregning av stønadssats, har stønadssatsene som utbetales fra folketrygden blitt høyere enn de ville ha blitt om faktiske belegg hadde blitt lagt til grunn. Dette innebærer at det i 2003 har vært et betydelig merforbruk på posten. Dersom anslått belegg hadde vært som faktisk belegg, ville det ikke ha blitt merforbruk på posten. På grunn av merforbruket, som i hovedsak skyldes et høyere belegg enn anslått i opptreningsinstitusjonene, har opptreningsinstitusjonene mottatt mer penger totalt, enn det som var bevilget til dette formålet. De institusjoner som hadde et vesentlig høyere belegg enn det som var anslått, har ved å få betalt for alle kurdøgn, uten at stønadssatsen har blitt endret, mottatt et betydelig høyere beløp totalt enn det som lå til grunn når en beregnet kurprisen.

I 2003 var belegget svært høyt, og det høyeste belegget totalt sett, og for mange institusjoner sin del, høyere enn noen gang tidligere. For 2004 må institusjonene budsjettere i samsvar med de avtalene de har inngått med de regionale helseforetakene. I dette ligger også hvordan de regionale helseforetakene skal benytte seg av de tjenester og den kapasitet som institusjonene tilbyr. Basistilskuddet vil bety økt sikkerhet for inntekt i år med lavere belegg enn det som blir anslått. De regionale helseforetakene får utbetalt basistilskuddet kvartalsvis. Jeg mener det vil bety større usikkerhet for institusjonene dersom en skulle avvente siste utbetaling til i desember, og i denne utbetalingen justere beløpene i forhold til faktisk forbruk. Rammen for basistilskuddet er gitt. Det vil ikke være hensiktsmessig å redusere bevilgningen til noen institusjoner i ettertid for å utbetale en litt større bevilgning til andre institusjoner. Basisbevilgningen er ikke ment å være knyttet til aktivitet på samme måte som stønadssatsen. Innføring av basisbevilgning for disse institusjonene vil innebære en tilpasning til finansieringen av den øvrige spesialisthelsetjenesten.