Skriftlig spørsmål fra Øyvind Korsberg (FrP) til justisministeren

Dokument nr. 15:486 (2003-2004)
Innlevert: 09.03.2004
Sendt: 10.03.2004
Besvart: 17.03.2004 av justisminister Odd Einar Dørum

Øyvind Korsberg (FrP)

Spørsmål

Øyvind Korsberg (FrP): 27. mai i fjor ble sildegarnet til NN på Øyjord i Lenvik kommune beslaglagt av politiet. NN dro til politiet for å anmelde det han trodde var tyveri av sildegarnet, men det viste seg at garnet var beslaglagt av politiet med begrunnelse at garnet ikke var rett merket. Saken har fått mye omtale i mediene, jf. Troms Folkeblad, og sannsynligheten er stor for at NN fisket sild etter etablert praksis.
Ser statsråden behovet for å utøve mer skjønn i slike saker, for å ivareta det som er alminnelig rettsoppfatning?

Odd Einar Dørum (V)

Svar

Odd Einar Dørum: Saken er blitt forelagt Politidirektoratet og påtalemyndigheten, og på bakgrunn av deres svar vil jeg bemerke:

Tjenestemenn fra Lenvik lensmannskontor gjennomførte natt til mandag 26. mai 2003 naturoppsyn med båt i området rundt Finnsnes og på Nord-Senja. Ved Øyjord i Finnfjorden kom politiet over et fiskegarn som var satt i overflaten. Da man ikke kunne se at garnet var merket, tok politiet beslag i garnet. Eieren tok dagen etter kontakt med lensmannskontoret for å melde et garn stjålet. Det ble etter kort tid avklart at dette var det samme garnet som politiet hadde beslaglagt.

Den 24. september 2003 ble det skrevet ut forelegg for brudd på saltvannsfiskeloven § 53 første ledd, jf. § 23, jf. forskrift av 10. oktober 1989 om merking av fiskeredskaper § 2 første ledd. Forskriften fastsetter at garn som står i sjøen skal være merket med eierens navn og adresse. Forelegget lød på 1 500 kr, samt inndragning av garnet etter straffeloven § 35 annet ledd.

Forelegget ble ikke vedtatt, og saken ble behandlet ved hovedforhandling ved Senja tingrett 25. februar 2004. Eieren ble domfelt i samsvar med påtalemyndighetens påstand, dog slik at retten ikke fant inndragning av garnet påkrevd og frifant ham således for dette. Eieren ble videre ilagt 2 500 kr i saksomkostninger.

Det er opplyst at ankefristen løper fra 3. mars 2004 og at man ennå ikke har mottatt noen anke fra domfelte.

Utover den redegjørelse jeg nå har gitt av sakens faktiske sider, finner jeg det ikke riktig å kommentere saksforholdet ytterligere.

Det er en snart 115 år gammel tradisjon at påtalemyndigheten er, og bør være, uavhengig av politiske myndigheter hva angår behandlingen av enkeltsaker. Dette har det vært bred enighet om, jf. bl.a. til Innst. O. nr. 89 (2000-2001).

Som justisminister er jeg meget bevisst på påtalemyndighetens uavhengige stilling, og vil sterkt understreke betydningen av at denne ikke undergraves eller svekkes gjennom politiske utspill i enkeltsaker. Uten at det er hensikten, kan slike utspill også lett oppfattes som forsøk på å øve innflytelse over utfallet av den enkelte sak.

I dette konkrete tilfellet er det tale om et saksforhold som har vært til behandling ved domstolen og ennå ikke er rettskraftig avgjort. Domstolen er en uavhengig statsmakt som heller ikke skal instrueres eller på annen måte påvirkes av politiske myndigheter i sin dømmende virksomhet.

Med utgangspunkt i de hensyn jeg har redegjort for ovenfor vil det ikke være riktig av meg som justisminister å gi uttrykk for eventuelle personlige oppfatninger om saksforholdet som sådan, den skjønnsutøvelse som er foretatt eller forventninger om utfallet av saken.