Skriftlig spørsmål fra Kenneth Svendsen (FrP) til fiskeriministeren

Dokument nr. 15:491 (2003-2004)
Innlevert: 10.03.2004
Sendt: 11.03.2004
Besvart: 19.03.2004 av fiskeriminister Svein Ludvigsen

Kenneth Svendsen (FrP)

Spørsmål

Kenneth Svendsen (FrP): I fiskefeltene i Vesterålen har det vært flere ulykker og nestenulykker hvor utenlandske fraktebåter har vært involvert.
Vil statsråden ta initiativ til å sikre disse fiskefeltene mot ulykker av denne type blant annet ved å legge om seilingsleden?

Begrunnelse

Det har ved flere anledninger vært ulykker og nestenulykker mellom norske fiskebåter og utenlandske fraktebåter i fiskefeltene utenfor Vesterålen i Nordland fylke. Fredag den 6. februar var det kollisjon mellom et kypriotisk fraktefartøy og en norsk fiskebåt utenfor Andøy kommune. Heldigvis holdt fiskebåten seg flytende denne gangen, og ingen ble skadet. I 1991 gikk det dessverre ikke like bra i en lignende situasjon, og en mann ble drept.
Problemene oppstår når fraktbåter går gjennom fiskefeltene med autopiloten på og følger for dårlig med. I disse fiskefeltene kan det til tider være mange fiskebåter, noe som krever at fraktbåter følger godt med i trafikkbildet, dessverre er det ikke alltid slik. Selv om fiskebåtene også har et ansvar, ligger hovedansvaret etter spørrerens syn på passerende båtførere. Fiskerne vil i slike tilfeller være opptatt av å fiske.
I og med at det stadig meldes om økende trafikk i disse områdene må det gjøres et eller annet, et slikt tiltak vil kunne være å legge om seilingsleden, noe som vil trygge situasjonen både for fiskere og fraktebåter som passerer området.

Svein Ludvigsen (H)

Svar

Svein Ludvigsen: Innledningsvis vil jeg understreke at det foreligger klare regler om ferdsel til sjøs, som alle fartøyer er pålagt å følge. De internasjonale reglene til forebygging av sammenstøt på sjøen (sjøveisreglene) gir også nærmere bestemmelser om forholdet mellom fartøyer som utøver fiske og andre fartøyer som seiler i farvann hvor det utøves fiske. Utgangspunktet i sjøveisreglene er at fartøy underveis skal holde av veien for et fartøy som utøver fiske. På den annen side setter sjøveisreglene krav til fiskefartøyer om lanterne- og signalføring under utøvelse av fiske. Disse reglene skal sikre at man unngår sammenstøt mellom fiskefartøyer og passerende skipstrafikk, men det forutsetter at det holdes god utkikk på både fiskefartøy og andre fartøy.
Utenfor Vesterålen er det høy fiskeriaktivitet. For dette området er det derfor gitt spesielt varsel i sjøkartet om tette konsentrasjoner av fiskebåter og fiskeredskap, og om at fartøy som holder på med fiske kan være ute av stand til å manøvrere.
Arealkonflikter mellom trafikk underveis og fiskeriaktivitet og fiskerirelatert skipstrafikk kan neppe elimineres helt ved å pålegge trafikk underveis å gå lenger ut fra kysten. Påbudte seilingsleder kan imidlertid bidra til å skille passerende trafikk og fiskefartøy, men det forutsetter også at fiskefartøyene forholder seg til de særlige sjøveisreglene som gjelder i og ved slike seilingsleder. Disse reglene sier blant annet at fartøy som holder på med å fiske ikke skal sjenere gjennomfarten for fartøy som følger en seilingsled, og kryssing av seilingsleden skal så nær som praktisk mulig skje på tvers av den generelle retning for skipstrafikken i ledene.
I territorialfarvannet kan Norge på egen hånd etablere anbefalte eller påbudte seilingsleder. Etablering av slike seilingsleder utenfor territorialgrensen krever godkjenning av FNs internasjonale sjøfartsorganisasjon, IMO.
Jeg vil understreke at etablering av seilingsleder krever vurdering av en rekke forhold. I tillegg til forholdet til eksisterende skipstrafikk og aktivitet i området, må det også tas hensyn til hvilken reaksjonstid som trengs for å kunne iverksette nødvendige tiltak overfor skip som for eksempel kommer i drift. Muligheten for å komme til assistanse til fartøyer som seiler i ledene er også en viktig faktor, og dette tilsier at leden ikke legges for langt fra kysten.
Kystverket er allerede gitt i oppdrag å vurdere seilingsleder utenfor territorialgrensen, i første omgang på strekningen Vardø-Røst. Det vil i denne sammenheng bli vurdert hvor langt fra kysten et skip i transitt bør passere for å oppnå en hensiktsmessig lokalisering av mulige anbefalte eller påbudte seilingsleder. Forholdet til fiskeriaktiviteten er et moment som inngår i denne vurderingen.