Skriftlig spørsmål fra Elsa Skarbøvik (KrF) til utdannings- og forskningsministeren

Dokument nr. 15:495 (2003-2004)
Innlevert: 11.03.2004
Sendt: 11.03.2004
Besvart: 18.03.2004 av utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet

Elsa Skarbøvik (KrF)

Spørsmål

Elsa Skarbøvik (KrF): Oppslag i Dagens Næringsliv 6. desember 2003 og Bergens Tidende 20. februar 2004 og 1. mars 2004 forteller at det er stor uenighet i styret for Christian Michelsen Research (CMR) om omleggingen av virksomheten som er vedtatt av eierne, Christian Michelsens Institutt og Universitetet i Bergen. Det påstås også at dette vil være mot Stortingets vilje for selskapets etablering i 1992. Dessuten har det vært reist spørsmål om inhabilitet.
Hva mener statsråden om dette?

Begrunnelse

CMRs etablering ble behandlet i St.prp. nr. 109 (1991-92) Etablering av teknologisk orientert forskningsaksjeselskap i Bergensregionen. I tråd med St.prp. nr. 109 fikk CMR en stiftelsesnær styringsform. Videre viser St.prp. nr. 109 til vedtektene der det heter at selskapet ikke utdeler utbytte og at det skal være et mål å oppnå større eierspredning i CMR.

Kristin Clemet (H)

Svar

Kristin Clemet: CMR AS ble stiftet i 1992 med en aksjekapital på 28 mill. kr. De to stifterne Christian Michelsens Institutt (CMI) og daværende Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd (NTNF), tegnet seg hver for 50 pst. av aksjekapitalen i selskapet. NTNFs aksjer ble deretter vederlagsfritt overført til Universitetet i Bergen (UiB).

Ved stiftelsen ble det etablert en aksjonæravtale som gav CMR AS en stiftelseslignende form når det gjelder styresammensetning. Selskapet ledes i dag av et styre på 10 medlemmer, hvorav 3 representerer de ansatte, de to eierne (CMI og UiB) oppnevner ett styremedlem hver, Norges forskningsråd (NFR) oppnevner ett medlem, mens de fire øvrige er representanter rekruttert fra næringslivet som selv i samråd med NFR foreslår sine etterfølgere.

Styret i CMR AS tok i 2002 initiativ til en omfattende prosess for å stake opp kursen for det videre samarbeid med UiB. Dette arbeidet resulterte i at styret anbefalte at det ble etablert en ny eierstruktur, hvor de fleste av CMIs aksjer i CMR AS bør overføres til UiB, slik at UiBs eierandel kommer opp i 85 pst. Videre foreslår styret i CMR AS at de resterende aksjene som CMI besitter, burde søkes solgt til industrielle eiere. Styrets forslag fikk tilslutning på selskapets ordinære generalforsamling 26. juni 2003, men det er på det nåværende tidspunkt ikke kommet til en endelig avtale mellom CMI og UiB. Til syvende og sist vil det være opp til de besluttende organer ved CMI og UiB å realisere en slik avtale.

Når det gjelder spørsmålet om habilitet, viser jeg til at representanten i styret i CMR AS som er oppnevnt av UiB, Sverre Spildo, erklærte seg selv inhabil til å delta i den prosessen som styret som nevnt ovenfor iverksatte i 2002, og tok ikke del i styrets behandling av saken.

Representanten Skarbøvik stiller spørsmål om en økt eierandel for UiB i CMR AS vil være i strid med Stortingets vilje for selskapets etablering i 1992.

I St.prp. nr. 109 (1991-92), jf. Innst. S. nr. 195 (1991-92) heter det: "Det skal være et mål for selskapet å oppnå større eierspredning, slik at universitetets eierandel blir redusert", uten at denne målsettingen er formelt nedfelt i Stortingets vedtak. I tiden etter opprettelsen av selskapet ble det arbeidet for å få til en eierspredning, jf. nevnte forutsetning. Det har imidlertid vist seg vanskelig for UiB å tiltrekke seg interessenter som har ønsket å overta deler av universitetets eierskap i CMR AS. En av flere mulige forklaringer på dette kan være at CMR AS har vedtektsbestemmelser om selskapet ikke har til formål å skaffe aksjonærene økonomisk utbytte.

Det må også understrekes at utviklingen de senere år har gått mot en mer utstrakt bruk av aksjeselskap som måte å organisere både oppdragsforskning og samarbeid mellom flere forskningsinstitusjoner på, slik CMR AS også er et eksempel på. Jeg viser i denne forbindelse til at Stortinget i Innst. S. nr. 337 (2000-2001) ba Regjeringen legge til rette for at institusjonene blant annet skulle ha fullmakt til å kunne organisere oppdragsforskning i aksjeselskap. Dette er fulgt opp gjennom eget reglement fra departementet med utstrakte fullmakter til institusjonene og gjennom årlige budsjettvedtak fra Stortinget med tilhørende fullmakter.