Skriftlig spørsmål fra Mette Gundersen (A) til arbeids- og administrasjonsministeren

Dokument nr. 15:497 (2003-2004)
Innlevert: 11.03.2004
Sendt: 12.03.2004
Rette vedkommende: Sosialministeren
Besvart: 19.03.2004 av sosialminister Ingjerd Schie Schou

Mette Gundersen (A)

Spørsmål

Mette Gundersen (A): Kristiansand kommune har, som landets første kommune, gjennomført "Prosjekt egenmelding". Prosjektet har vart i 2 år og 6 000 ansatte har hatt anledning til å bruke egenmelding i inntil 50 dager. Kristiansand kommune har spart 30 årsverk på prosjektet, og tall fra NTNU viser at dette vil kunne tilsvare en innsparing på 500 mill. kr på nasjonalt nivå.
Vil statsråden vurdere å innføre denne typen ordning på nasjonalt nivå?

Begrunnelse

På forespørsel fra Sosial- og helsedepartementet høsten 2000, svarte Kristiansand kommune at de kunne tenke seg å gjennomføre forsøk med utvidet egenmelding. Prosjektet er det største av sitt slag som er gjennomført i Norge. Forskere ved NTNU, SINTEF, UiT har fulgt prosjektet Det er også utført spørreskjema- og intervjuundersøkelser. Forskningen er ikke avsluttet, men resultatene så langt ser svært positive ut: Det er ingen misbruk av ordningen, det er liten økning i sykefraværet i prosjektperioden i motsetning til landet forøvrig. Sykefraværet synker der ledere følger opp den sykmeldte, oppfølging av sykmeldte krever spesiell kompetanse. Tallet på søknader på uførepensjon er halvert i prosjektperioden.
Professor i samfunnsmedisin ved NTNU, Roar Johnsen, har uttalt til avisen Fædrelandsvennen at Kristiansand kommune har spart 30 årsverk. Dette tilsvarer 15 mill. kr på de 2 årene prosjektet har vart. Han peker på at dette i en nasjonal målestokk ville gitt en gevinst på 500 mill. kr.

Ingjerd Schie Schou (H)

Svar

Ingjerd Schie Schou: Spørsmålet er overført fra arbeids- og administrasjonsministeren.
Kristiansand kommune har hatt et 3-årig forsøk med utvidet egenmelding. Forsøksperioden er slutt 1. april 2004. Erfaringene viser at det har blitt flere korte egenmeldinger, men at sykefraværet totalt har gått litt ned. Dette skyldes at det har vært nedgang i de lange fraværene. Kommunen har satset sterkt på informasjon til alle ansatte og opplæring av ledere i alle ledd. Det har ikke vært særlig grad av lange egenmeldinger, men de ansatte ble vist stor tillit ved mulighet til å bruke egenmeldinger utover arbeidsgiverperioden. På trygdekontoret har det vært en saksbehandler som har vært ansvarlig for egenmeldinger over 16 dager, slik at registreringene har blitt korrekte og sykepenger fra trygden har blitt ytet som vanlig. Kristiansand kommune har også vært IA-bedrift mens forsøket med utvidet egenmelding har pågått.
Intensjonsavtalen mellom partene i arbeidslivet som ble inngått i oktober 2001 har som hovedmål å se arbeidsplassen som den viktigste arena for å forebygge sykefravær, hindre utstøting og få flere med redusert funksjonsevne i arbeid. Avtalen ble evaluert etter 2. kvartal 2003.
Sykefraværet i Norge har økt med 11,5 pst. fra 2. kvartal 2001 til 2. kvartal 2003. Justert for endringer i alder og kjønn i arbeidsstyrken og endringer i næringsstruktur kan veksten anslås til 10 pst. Økningen relateres til det legemeldte fraværet og særlig fravær utover arbeidsgiverperioden. Når det gjelder egenmeldinger er det ingen endring i det samlede egenmeldte fraværet i perioden, det vil si at det reelt sett har gått noe ned i perioden.
IA-avtalen har så langt stimulert til økt oppmerksomhet rundt sammenhengen mellom trekk ved arbeidslivet og utstøtingsmekanismer. Samarbeidet mellom arbeidslivets parter og myndighetene som følger av IA-avtalen er også viktig for det holdningsskapende arbeidet og for å snu utviklingen.
Kristiansand kommunes løsninger var vanskelig å implementere i trygdeetatens datasystem. Dersom det skulle innføres som en generell ordning i hele landet krever det store omlegginger. Kommunen har aktivt arbeidet med opplæring av ledere og fokus på god kommunikasjon mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Fokus på arbeidsplassene og kommunikasjon mellom arbeidsgiver og arbeidstaker er også viktig for IA-virksomheter. Evalueringen av IA-avtalen viste at det legemeldte sykefraværet for flere bransjer har gått ned når avtalen har fått virke en tid. Jeg tror derfor at fokus på hovedmålene i IA-avtalen vil kunne gi resultater over tid, dersom samhandlingen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker lykkes. I dag er rundt 50 pst. av alle arbeidstakere ansatt i IA-bedrift.
Sykefraværs- og utstøtingsproblematikken har høy prioritet. Jeg vil vurdere erfaringene fra Kristiansand kommune, selv om fokus foreløpig på landsbasis vil være IA-avtalen. En generell utvidelse av antall egenmeldingsdager vil sannsynligvis ikke gi resultater alene. Alt sykefraværsarbeid er avhengig av at både arbeidsgiver og arbeidstaker tar et mer forpliktende ansvar for å forebygge sykefravær og følge opp sykemeldte. Arbeidsplassen skal være hovedarena for sykefraværarbeidet.