Skriftlig spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:510 (2003-2004)
Innlevert: 15.03.2004
Sendt: 15.03.2004
Besvart: 22.03.2004 av finansminister Per-Kristian Foss

Gjermund Hagesæter (FrP)

Spørsmål

Gjermund Hagesæter (FrP): Norge opplever nå deflasjon om man ser på Statistisk sentralbyrås statistikk på kjerneinflasjon for siste år og frem til i dag. Samtidig er renten stadig nærmere null.
Hvilke tiltak vil Regjeringen iverksette for å imøtekomme den utfordringen deflasjon nå gir?

Begrunnelse

Siste tall fra Statistisk sentralbyrå viser at vi i dag, sammenlignet med for ett år siden har hatt kjerneinflasjon på minus 0,1 pst. Statistikken viser videre at man opplever deflasjon i norske næringer som ikke er utsatt for internasjonal konkurranse. Snart er det ikke mulig å sette renten lenger ned, og andre tiltak må settes i kraft.
Slik vi ser det må kraftigere tiltak iverksettes enn kosmetiske endringer i form av lettelser i boligbeskatning og formuesbeskatning, som bare dekkes inn gjennom innføring av utbytteskatt. Nå må tiden være moden for reell skattelette. Dette vil gi økt kjøpekraft uten at lønningene økes. Dermed vil norske bedrifter også beholde konkurranseevnen. Dette kan både sikre og skape arbeidsplasser. Fornuftige investeringer i eksempelvis infrastruktur er også tiltak som raskt vil øke etterspørselen og på sikt bedre konkurranseevnen til næringslivet som igjen sikrer og skaper arbeidsplasser.

Per-Kristian Foss (H)

Svar

Per-Kristian Foss: Vedvarende nedgang i det generelle prisnivået har betydelige negative virkninger på økonomien. Forbruk og investeringer kan utsettes dersom de forventes å bli billigere i fremtiden. Gjelds- og rentebelastningen øker til tross for lave renter. Formuespriser, som aksjekurser og boligpriser, faller, og faren for finansiell ustabilitet øker.
Nedgangen i prisene i Norge den siste tiden skyldes imidlertid ikke lav etterspørsel i norsk økonomi. Det var først og fremst lav importert prisvekst og en normalisering av elektrisitetsprisene som bidro til prisnedgangen i de to første månedene i år. I tillegg har økt konkurranse i innenlandske markeder, særlig for flyreiser, bidratt til å redusere prisene. Lav prisvekst som følge av at priser på varer vi importerer faller, eller som følge av sterk produktivitetsvekst, bidrar til vekst i realinntektene og økt velferd. Foreldrebetalingen i barnehager har også falt det siste året som følge av en kraftig økning i statstilskuddene fra august i fjor.
Løpende statistikk tyder på at aktiviteten i fastlandsøkonomien er på vei opp. Sysselsettingen viser tegn til å øke. Husholdningenes etterspørsel utvikler seg sterkt, kredittveksten er høy og veksten i boligprisene ser ut til å tilta. Det er ingen tegn til at husholdningene utsetter kjøp av forbruksgoder i påvente av lavere priser. Prisveksten må forventes å ta seg opp fremover, blant annet som følge av at kronesvekkelsen trekker opp importprisene. Også Statistisk sentralbyrå og Norges Bank venter at veksten i konsumprisene vil ta seg opp utover i 2004.
Utsiktene for norsk økonomi tilsier ikke noe behov for at Regjeringen iverksetter særskilte tiltak for å stimulere prisstigningen.