Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:505 (2003-2004) Innlevert: 12.03.2004 Sendt: 12.03.2004 Besvart: 18.03.2004 av utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet
Steinar Bastesen (Kp): Elever som starter på videregående utdanning før fylte 18 år og som ikke er ferdig med denne ved fylte 18 år blir ved søknad om lån og stipend behovsprøvd opp mot foreldrenes inntekt. Det er ingen formell aldersgrense for behovsprøvningen. Personer på annen utdanning over 18 år får støtte uavhengig av foreldrene. Behovsprøvningen strir også mot intensjonen i myndighetsgrensen. Hvordan ser statsråden på denne behovsprøvningen, og vil man fremme forslag om endring eller helst fjerne denne ordningen?
Kristin Clemet: Fra skoleåret 2003-2004 er det innført en ny og felles støtteordning gjennom Lånekassen for alle unge elever i ordinær videregående opplæring, dvs. unge elever som har rett til videregående opplæring etter opplæringslova § 3-1. Stortinget vedtok den nye støtteordningen ved behandlingen av St.meld. nr. 21 (2002-2003) Kilder til kunnskap. Om ny støtteordning gjennom Lånekassen for unge elever i ordinær videregående opplæring. Ett av hovedprinsippene i den nye støtteordningen er at støtten til denne elevgruppen skal behovsprøves mot forsørgernes økonomi. I henhold til opplæringslova § 3-1 har ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring, rett til 3 års heltids videregående opplæring. Retten kan utvides, men må normalt tas ut innen 5 år etter at grunnskolen er fullført, eller innen 6 år når opplæringen helt eller delvis blir gitt i lærebedrift. Ifølge barnelova skal foreldrene etter evne bære utgiftene til forsørgelse og utdanning fram til barnet er 18 år. Barn har også krav på pengetilskudd til vanlig etter fylte 18 år dersom foreldrenes økonomiske evne tilsier det. Utdanningsstøtte fra det offentlige gjennom Lånekassen til unge elever i ordinær videregående opplæring må således anses som et supplement til familieøkonomien. Det er imidlertid viktig å understreke at ikke alle elementene i den nye støtteordningen er behovsprøvde. Dersom avstanden mellom foreldrene og skolen gjør det nødvendig for eleven å bo borte fra foreldrene under skolegangen, eller andre årsaker gjør det nødvendig at eleven flytter fra foreldrene, har eleven rett til et ikke-behovsprøvd bostipend på 3 450 kr pr. måned, samt eventuelt et reisestipend avhengig av avstanden mellom foreldrehjemmet og skolen. Disse stipendene må anses som en kompensasjon for de merutgifter familien har ved at eleven må bo borte fra foreldrehjemmet under utdanningen. De behovsprøvde stipendene, er grunnstipend og læremiddelstipend: Dersom familien har svak økonomi, kan eleven, uavhengig av om han/hun bor sammen med foreldrene eller ikke, også ha rett til behovsprøvd grunnstipend på inntil 1 730 kr pr. måned og læremiddelstipend på inntil 3 500 kr pr. skoleår. I tillegg kan det gis behovsprøvd lån til denne elevgruppen. Jeg gjør for ordens skyld oppmerksom på at det gjelder egne regler for behovsprøving for elever som har stiftet egen familie, for eksempel ved å gifte seg og/eller ved å få barn. Den nye støtteordningen er innført fra inneværende skoleår, og det er etter min vurdering for tidlig å vurdere endringer i innrettingen av ordningen, før man ser effektene av den nye ordningen. Jeg vil derfor foreløpig ikke gå inn for endringer i behovsprøvingsreglene for denne støtteordningen.