Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:509 (2003-2004) Innlevert: 15.03.2004 Sendt: 15.03.2004 Besvart: 22.03.2004 av helseminister Dagfinn Høybråten
Steinar Bastesen (Kp): Personer som gjør bruk av fritt sykehusvalg må betale dobbel egenandel på 220 kr, og denne egenandelen kan ikke påføres egenandelskortet. Dette selv om pasienten benytter seg av et billigere reisealternativ enn om man skulle ha fulgt grensene for sykehussonene. Hvordan ser statsråden på at man må betale det dobbelte når man gjør bruk av fritt sykehusvalg, og vil man se på om ordningen kan endres?
Dagfinn Høybråten: Pasientrettighetsloven § 2-6 hjemler pasientenes rett til å få dekket nødvendige utgifter når de må reise i forbindelse med undersøkelse eller behandling i helsetjenesten. Hovedregelen er at stønad bare ytes til dekning av reiseutgifter til det nærmeste sted der helsetjenesten kan gis. Det er i forskrift av 19. desember 2003 om dekning av utgifter ved reise for undersøkelse eller behandling gitt nærmere presiseringer. Det fremgår her at man med "nærmeste sted" mener alle helseinstitusjoner innen pasientens helseregion. Pasienten betaler da en egenandel på 110 kr hver vei. Det samme gjelder også dersom man på grunn av manglende behandlingstilbud i helseregionen henviser pasienten til en annen region. Dersom en pasient reiser til behandling utenfor helseregionen som følge av fritt sykehusvalg, er egenandelen satt til 220 kr hver vei. Statens utgifter til syketransport har økt jevnt, og er nå på i overkant av 1,5 mrd. kr pr. år. Det er som følge av dette nødvendig å trekke grenser og gjøre prioriteringer i forhold til hvilke situasjoner det offentlige skal dekke reiseutgifter, og i hvor stor grad pasientene skal betale noe av dette selv i form av egenandeler. I vurderingen av hvor grensen skal gå er det vurdert som naturlig å sikre at pasienter først og fremt gis støtte til reise til og fra nødvendig behandling i helsetjenesten innen egen helseregion. Når pasienter behandles på sykehus utenfor sin egen helseregion, i henhold til reglene om fritt sykehusvalg, er dette en situasjon som innebærer et betydelig element av valgfrihet for pasienten. Jeg mener det er svært viktig at pasientene har denne valgfriheten. Dette er jo også en ordning Stortinget, etter forslag fra Regjeringen, nylig har vedtatt å utvide ved å inkludere de private sykehusene som de regionale helseforetakene har avtale med. I de fleste tilfeller er imidlertid dette lengre og langt mer kostbare reiser, som medfører økte utgifter til transport. En har som følge av dette funnet det riktig å kunne kreve en noe større, men fortsatt nokså begrenset, egenandel av pasientene når de benytter seg av denne valgmuligheten. Når en også har valgt å holde dette utenfor ordningen med egenandelskort, er det de samme vurderingene som ligger til grunn for det. I enkelte tilfeller kan det være mindre kostbart å reise ut av helseregionen for behandling fremfor å reise innen egen region. Det er imidlertid fortsatt slik at egenandelen som gjelder ved reise i henhold til reglene om fritt sykehusvalg benyttes. Jeg har forståelse for at dette i enkelte tilfeller kan virke ulogisk. Det er imidlertid av administrative og praktiske hensyn naturlig, og delvis nødvendig, å ha faste og entydige regler for betaling av egenandeler. I 2002 ble det behandlet om lag 600 000 enkeltkrav om syketransport. Det vil som følge av det meget store antall enkeltkrav være svært krevende å gjøre en konkret vurdering og beregning i hver sak. Det er ikke pr. i dag planer om å gjøre endringer i disse reglene.