Skriftlig spørsmål fra Ingvild Vaggen Malvik (SV) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:508 (2003-2004)
Innlevert: 12.03.2004
Sendt: 15.03.2004
Besvart: 23.03.2004 av kommunal- og regionalminister Erna Solberg

Ingvild Vaggen Malvik (SV)

Spørsmål

Ingvild Vaggen Malvik (SV): Avslag på søknad om asyl som etterfølges av et vedtak om bortfall av botilbud, oppleves som problematisk fordi et slikt vedtak ikke kan påklages. Rent konkret kan bortfall av botilbud oppleves som bruk av nød og pine som pressmiddel, og det må da sies å være særdeles alvorlig at det er statlige organer som setter dette i system.
Hva vil statsråden gjøre for å forhindre bruk av utilbørlig press i asylsaker, og samtidig sikre ankerett over forvaltningsvedtak om bortfall av botilbud?

Begrunnelse

En anke over avslag på søknad om asyl gir oppsettende virkning på plikten til å forlate landet. Dersom denne oppsettende virkningen skal ha noe reelt innhold, må den også virke oppsettende på vedtaket om bortfall av botilbud. Ellers vil et slikt vedtak i en slik sammenheng oppfattes som statlig press for å tilskynde asylantene til å forlate landet før saken er avgjort.

Erna Solberg (H)

Svar

Erna Solberg: Innledningsvis vil jeg presisere hvem som ikke lenger vil ha et tilbud om mottaksplass, da det kan synes som representanten har misforstått dette. Bortfall av mottaksplass gjelder voksne, det være seg enslige eller par, som ikke har barn. Disse mister tilbudet om å kunne bo på mottak etter endelig avslag i Utlendingsnemnda, eller dersom det ikke gis oppsettende virkning etter avslag gitt av Utlendingsdirektoratet. I det første tilfellet har personene kunnet bo i mottak gjennom hele søknadsperioden og helt til de har mottatt endelig negativt vedtak fra klageinstansen. Det sistnevnte tilfellet vil hovedsakelig gjelde asylsøkere som har fremmet en åpenbart grunnløs søknad og som derfor kan sendes ut av landet før klagebehandlingen. I de aller fleste tilfellene vil bortfall gjelde personer med avslag på klagesak. Av hensyn til barna, får barnefamilier fortsatt tilbud om mottaksplass etter endelig avslag, men foreldrene får reduserte ytelser. Personer med særskilte behov vil også kunne beholde tilbud om plass i mottak etter en individuell vurdering.

Jeg mener det er svært viktig at vi gir beskyttelse til de som har behov for det, noe vi også er forpliktet til etter internasjonale konvensjoner og norsk lovverk. Likeledes er det viktig at personer som har fått prøvd sin sak for utlendingsmyndighetene, og som ikke oppfyller kravene til asyl eller opphold på humanitært grunnlag, forstår at de da i samsvar med norsk lov må forlate riket. Personene har selv ansvar for å reise ut innen en fastsatt frist, men om så ikke skjer, blir det politiets oppgave å foreta en tvangsmessig uttransportering.

Lang erfaring viser at personer med endelig avslag i stor grad ikke frivillig har forlatt riket, men blitt værende i mottakene. Siden politiets kapasitet til å foreta uttransporteringer ikke har vært i samsvar med behovet, har det vært mulig å spekulere i at man fortsatt vil kunne få et lengre opphold i Norge på tross av endelig avslag. Med fortsatt tilbud om mottaksplass og økonomiske ytelser, har det vært få eller ingen incentiver for disse personene til å rette seg etter avslaget. Regjeringen har derfor funnet det nødvendig å iverksette tiltak for å tydeliggjøre at et avslag faktisk har konsekvenser. Et av formålene med å fjerne botilbudet for personer med endelig avslag er å skape incentiver for å få disse personene til å returnere frivillig, fremfor at de uttransporteres med tvang.

Alle med avslag på søknad om asyl, også i første instans, får tilbud om frivillig retur ved hjelp av International Organization for Migration (IOM) som Norge har inngått samarbeid med. De som mister botilbudet er altså i all hovedsak personer med avslag i klageinstansen, som har valgt å ikke benytte seg av IOMs tilbud. De som derimot velger å benytte tilbudet får informasjon, veiledning, hjelp til å skaffe reisedokumenter, dekning av reiseutgiftene og assistanse på selve reisen. Tilbudet om plass i mottak opprettholdes da til utreisen finner sted.

I tillegg til at retur med IOM er en mer verdig form for retur, gir det også mulighet for forutsigbarhet fordi utreisen planlegges og en dato fastsettes i full åpenhet. Dette i motsetning til tvangsmessig uttransportering som skjer på en dato fastsatt ensidig av norske myndigheter som ikke på forhånd gjøres kjent for angjeldende personer.

Asylsøkere har ingen lovfestet rett til et mottakstilbud, men det har vært gitt et statlig tilbud siden 1987. Det er utlendingsmyndighetene som beslutter hvem som skal få tilbud om mottaksplass, og asylsøkerne velger om de vil benytte tilbudet eller ikke. For å få utbetalt økonomiske ytelser er det imidlertid en forutsetning at de bor i mottak.