Skriftlig spørsmål fra Inga Marte Thorkildsen (SV) til justisministeren

Dokument nr. 15:526 (2003-2004)
Innlevert: 19.03.2004
Sendt: 19.03.2004
Besvart: 25.03.2004 av justisminister Odd Einar Dørum

Inga Marte Thorkildsen (SV)

Spørsmål

Inga Marte Thorkildsen (SV): Anser statsråden at spørsmålet om hvorvidt prostituerte skal skjønnslignes er av en så prinsipielt viktig karakter at han vil ta initiativ til at vedkommende som vil ha sin sak prøvet for retten skal få fri rettshjelp i dette spørsmålet?

Begrunnelse

Prostituerte har opplevd at de blir skjønnslignet for inntekten de har i sitt arbeid. Ifølge norsk lov er det ikke forbudt å prostituere seg. Derimot er det forbudt å tjene penger på andres prostitusjon. Statens skjønnsmessige beskatning av prostituerte havner dermed i et område som kan være lovstridig. Prostitusjon blir av et samlet politisk Norge sett på som et samfunnsonde. Dermed blir det et paradoks når skjønnsligning presser den prostituerte til ytterligere slik virksomhet for å kunne betale sine skatter. I en dom fra Høyesterett fra 1999 frikjennes en utenlandsk prostituert for brudd på krav om arbeidstillatelse etter utlendingsloven § 6. I dommen uttaler førstvoterende at "Ordlyden favner vidt og gjelder i prinsippet alle former for arbeid eller ervervsvirksomhet". At prostitusjon her falt utenfor en slik vidtfavnende ordlyd, kan være et signal på at slik virksomhet faller utenfor skattepliktig inntekt etter skatteloven.
Etter rettshjelpsloven § 17 kan det gis fri rettshjelp når en sak er av stor personlig og velferdsmessig betydning. Det må sies å være både personlig velferdsmessig viktig for en person å få vite om staten har rett til på skjønnsmessig grunnlag å tvinge deg ut i prostitusjon. Et annet vurderingstema fra samme bestemmelse er hvorvidt saken er av stor prinsipiell interesse. Det må bli ansett som prinsipielt viktig å få avgjort hvorvidt det er adgang til å skjønnsligne prostituerte. En slik adgang til å kreve skatt er en ganske unik aksept av prostitusjon som næringsvirksomhet.

Odd Einar Dørum (V)

Svar

Odd Einar Dørum: Spørsmål av skattemessig karakter er ikke et prioritert saksområde etter rettshjelpsloven, hvilket innebærer en restriktiv praksis med hensyn til innvilgelse av fri rettshjelp i denne typen saker. Jeg har forståelse for at et vedtak om skjønnslikning på grunnlag av prostitusjon vil være av personlig og velferdsmessig betydning for den prostituerte. I det jeg viser til Finansdepartementets uttalelse av 14. februar 2003 i anledning Deres spørsmål om skjønnslikning av prostituerte, kan jeg imidlertid ikke se at selve spørsmålet om skjønnslikning er av en slik prinsipielt viktig karakter at det vil være rimelig å innvilge fri rettshjelp.

Det er i denne forbindelse lagt særskilt vekt på at det i Finansdepartementets svar uttales at det "er ikke en prioritert oppgave for likningsmyndighetene å fange opp inntekter fra prostitusjon til beskatning. Skattemyndighetene vil således ikke aktivt søke å sikre beskatningen. I praksis innebærer dette at inntekter fra prostitusjon i stor utstrekning ikke vil bli skattlagt, med mindre de prostituerte selv oppgir inntekt fra slik virksomhet, eller de skjønnslignes på grunn av uklar opprinnelse for større bankinnskudd eller investeringer". Det første alternativet anser jeg for lite sannsynlig i praksis. Dersom grunnen til skjønnslikningen er uklar opprinnelse for større bankinnskudd eller investeringer anser jeg det ikke rimelig å innvilge fri rettshjelp. Det vises i denne sammenheng til den sosiale profil rettshjelpsloven har, der formålet er å bistå personer uten økonomisk evne til å betale for advokatbistand.

Det er i Deres begrunnelse vist til en dom fra Høyesterett av 1999. Jeg formoder det er dom av 25. mai 1999 det siktes til, som gjaldt straffeforfølging etter utlendingsloven for å ha drevet prostitusjonsvirksomhet uten arbeidstillatelse. I denne dommen uttales det at "det ikke synes entydig fastlagt hvorledes prostitusjon skal bedømmes i forhold til annen lovgivning som knytter rettsvirkninger til begrepene arbeid eller ervervsvirksomhet". Idet jeg viser til Finansdepartementets brev av 14. februar 2003 kan jeg ikke lenger se at det foreligger en slik uklarhet som kunne tale for at det innvilges fri rettshjelp i forhold til spørsmålet om skjønnslikning av prostituerte.

Etter dette kan jeg ikke se at det foreligger slike opplysninger som tilsier at det i forhold til det aktuelle spørsmål vil være rimelig å fravike den restriktive praksis som føres med hensyn til å innvilge fri rettshjelp i uprioriterte saker.

Jeg tilføyer at søknader om fri rettshjelp avgjøres av fylkesmannen i første instans på grunnlag av en konkret vurdering. Justisministeren har ingen instruksjonsmyndighet i forhold til fylkesmannens avgjørelse i enkeltsaker. Det må derfor i alle tilfeller søkes om fri rettshjelp på vanlig måte, vedlagt den nødvendige dokumentasjon.