Skriftlig spørsmål fra Thore A. Nistad (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:544 (2003-2004)
Innlevert: 23.03.2004
Sendt: 24.03.2004
Besvart: 31.03.2004 av samferdselsminister Torild Skogsholm

Thore A. Nistad (FrP)

Spørsmål

Thore A. Nistad (FrP): En kritisk gjennomgang av bompengeforvaltningen har avdekket en rekke ureglementerte forhold, samtidig som antall bompengeprosjekter øker hvert år.
Hvor mye av totalt innbetalte bompengeavgifter har gått til andre formål enn investering i nye vegprosjekter (som var formålet med bomprosjektene) i løpet av de 10 siste år?

Begrunnelse

En kritisk gjennomgang av bompengeforvaltningen avdekker en rekke ureglementerte forhold. Blant disse er unødig reisevirksomhet og kostnader til opprettelse av datterselskap. Rapporten om organisering av bompengeforvaltningen som Samferdselsdepartementet oversendte Riksrevisjonen i høst inneholder en hel liste ureglementerte forhold: unødig reisevirksomhet, drift og vedlikehold av vegnett, kostnader til opprettelse av datterselskap og egne driftsselskap, omgåelse av statens lønnspolitikk, ureglementerte aksjekjøp og tildeling av kontrakter. Rapporten følger opp Riksrevisjonens undersøkelse av vegmyndighetens styring i fem utvalgte bomprosjekter fra 1998-1999.
Ett bomselskap for hvert vegprosjekt kan gi uklar motivering og belønning og lenger nedbetalingstid enn nødvendig. Bomselskapenes selvstendighet i forhold til aksjeloven har i noen tilfeller gitt utslag i høye lederlønninger og styrehonorar ut over vanlig statlig lønnspolitikk. Selv om det er klare begrensninger på hva bompenger kan brukes til etter bompengeavtalen, finnes det likevel eksempler på uhjemlet bruk av bompenger.
Bomselskapene er offentlig eide aksjeselskap tuftet på ikke-kommersiell basis.
De er også underlagt lov om offentlige anskaffelser. Men reglene blir ulikt overholdt. Mange små selskap har skap rolleblanding. Spredt kompetanse har ført til at enkeltaktører har opptrådt i flere selskaper. Selskapene har ikke anledning til å kjøpe aksjer. Dette har likevel skjedd, og skapt habilitetsproblemer.

Torild Skogsholm (V)

Svar

Torild Skogsholm: I de 10 årene fra 1992-2002, ble det krevd inn om lag 24 mrd. kr (2004-kr) i bompenger. I samme periode ble det bevilget om lag 49,5 mrd. kr (2004-kr) til riksvegene over statsbudsjettet. Bruk av bompenger sammen med statlige midler har gjort det mulig å framskynde en rekke prosjekter som ellers ville blitt utsatt i mange år.

Det er tre typer innkreving av bompenger: forhåndsinnkreving, parallellinnkreving og etterskuddsinnkreving, jf. omtale i St.meld. nr. 24 (2003-2004) Nasjonal transportplan 2006-2015. Den mest vanlige typen for innkreving er etterskuddsinnkreving. Ved etterskuddsinnkreving går bompengeinntektene i hovedsak til betjening og nedbetaling av lån, altså til finansiering av vegutbygging.

Innkrevings- og administrasjonskostnadene har samlet utgjort vel 10 pst. av bompengeinntektene, om lag 90 pst. har altså gått til å finansiere vegprosjekter, og investeringer i ny infrastruktur for kollektivtrafikk, f.eks. i Oslo og Akershus.

Ny teknologi og mer effektive innkrevingsordninger har medført at driftsutgiftene knyttet til innkreving av bompenger har gått ned de siste årene. Det nye innkrevingssystemet som beskrives i St.meld. nr. 24 (2003-2004), vil redusere driftsutgiftene ytterligere.