Thore A. Nistad (FrP): En kritisk gjennomgang av bompengeforvaltningen har avdekket en rekke ureglementerte forhold, samtidig som antall bompengeprosjekter øker hvert år.
Hvor mye av totalt innbetalte bompengeavgifter har gått til andre formål enn investering i nye vegprosjekter (som var formålet med bomprosjektene) i løpet av de 10 siste år?
Begrunnelse
En kritisk gjennomgang av bompengeforvaltningen avdekker en rekke ureglementerte forhold. Blant disse er unødig reisevirksomhet og kostnader til opprettelse av datterselskap. Rapporten om organisering av bompengeforvaltningen som Samferdselsdepartementet oversendte Riksrevisjonen i høst inneholder en hel liste ureglementerte forhold: unødig reisevirksomhet, drift og vedlikehold av vegnett, kostnader til opprettelse av datterselskap og egne driftsselskap, omgåelse av statens lønnspolitikk, ureglementerte aksjekjøp og tildeling av kontrakter. Rapporten følger opp Riksrevisjonens undersøkelse av vegmyndighetens styring i fem utvalgte bomprosjekter fra 1998-1999.
Ett bomselskap for hvert vegprosjekt kan gi uklar motivering og belønning og lenger nedbetalingstid enn nødvendig. Bomselskapenes selvstendighet i forhold til aksjeloven har i noen tilfeller gitt utslag i høye lederlønninger og styrehonorar ut over vanlig statlig lønnspolitikk. Selv om det er klare begrensninger på hva bompenger kan brukes til etter bompengeavtalen, finnes det likevel eksempler på uhjemlet bruk av bompenger.
Bomselskapene er offentlig eide aksjeselskap tuftet på ikke-kommersiell basis.
De er også underlagt lov om offentlige anskaffelser. Men reglene blir ulikt overholdt. Mange små selskap har skap rolleblanding. Spredt kompetanse har ført til at enkeltaktører har opptrådt i flere selskaper. Selskapene har ikke anledning til å kjøpe aksjer. Dette har likevel skjedd, og skapt habilitetsproblemer.