Begrunnelse

Barneloven kapitel 5 omhandler foreldreansvaret og hvor barnet skal bo fast og har bestemmelser som understreker hensynet til barnet som foreldre skal ivareta. I § 30 heter det: "De som har foreldreansvar skal syte for at barnet får utdanning etter evne og givnad." I menneskerettsloven inngår FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter som vedlegg. I artikkel 13 understrekes foreldres frihet til å velge andre skoler for sine barn enn dem som er opprettet av offentlig myndighet, forutsatt at skolene oppfyller eventuelle minstekrav til undervisning fastsatt eller godkjent av staten. I opplæringsloven kapitel 14 omtales tilsyn og kontroll. Paragraf 14-1 omhandler statlig tilsyn og kontroll, og § 14-2 omhandler kommunalt tilsyn med hjemmebasert undervisning. Jeg legger til grunn at barn med norske pass og norsk statsborgerskap og som er manntallsført i Norge, får en opplæring som tilfredsstiller de refererte bestemmelsene i barneloven, menneskerettsloven og opplæringsloven når foreldre velger annen skole enn den som er opprettet av offentlig myndighet i Norge og ber statsråden redegjøre for hvordan dette sikres.
I svar på skriftlig spørsmål nr. 494 vises det til at "det er kommunen som har ansvaret for å følge opp dersom en elev er borte fra pliktig opplæring og foreldre er skyld i fraværet". Jeg ber derfor spesielt om få opplyst hvordan Utdannings- og forskningsdepartementet forsikrer seg om at både kommuner og tilsynsmyndighet følger opp dette forholdet.
Endelig viser jeg til Regjeringens egen strategiplan "Likeverdig utdanning i praksis" - strategi for å bedre læring og større deltakelse av språklige minoriteter i barnehage, skole og utdanning 2004-2009. Frafall i videregående opplæring er behandlet i planen men frafall i grunnopplæringen synes ikke å være omtalt og/eller behandlet. Utdanningsministeren lovet ved presentasjon av strategiplanen for minoritetsspråklige å styrke integreringen. I arbeidet med slik styrking er det viktig å sørge for norske barn får utdannelse i Norge.
Jeg gjentar for sammenhengens skyld skriftlig spørsmål nr. 494: "Jeg har fått opplysninger som tyder på at mellom 3 000 og 4 000 norske statsborgere oppholder seg i Pakistan, at de fleste av dem er under 16 år og at de er etniske pakistanere med norsk statsborgerskap. Dette kan tyde på at mange tusen norske barn tilbringer skoletiden i Pakistan, der de ikke får opplæring i norsk, heller ikke opplæring etter norske fagplaner i samfunnsfag, historie og religion. Mener statsråden at en slik opplæring er i tråd med opplæringslovens bestemmelser om annen tilsvarende opplæring i 2-1?"