Skriftlig spørsmål fra Arne Sortevik (FrP) til utdannings- og forskningsministeren

Dokument nr. 15:548 (2003-2004)
Innlevert: 24.03.2004
Sendt: 24.03.2004
Besvart: 02.04.2004 av utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet

Arne Sortevik (FrP)

Spørsmål

Arne Sortevik (FrP): Jeg viser til statsrådens svar på skriftlig spørsmål nr. 494 om norske barn som går på skole i Pakistan. Jeg viser til barneloven kap. 5 om foreldreansvaret, til menneskerettsloven vedlegg 4 artikkel 13.3 og til opplæringsloven kapitel 14 om tilsyn og kontroll.
Hva gjør Utdannings- og forskningsdepartementet for å følge opp at barn av fremmedspråklige foreldre med norsk statsborgerskap som er manntallsført i Norge, men som ikke bruker undervisningsretten får opplæring i tråd med nevnte lovbestemmelser?

Begrunnelse

Barneloven kapitel 5 omhandler foreldreansvaret og hvor barnet skal bo fast og har bestemmelser som understreker hensynet til barnet som foreldre skal ivareta. I § 30 heter det: "De som har foreldreansvar skal syte for at barnet får utdanning etter evne og givnad." I menneskerettsloven inngår FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter som vedlegg. I artikkel 13 understrekes foreldres frihet til å velge andre skoler for sine barn enn dem som er opprettet av offentlig myndighet, forutsatt at skolene oppfyller eventuelle minstekrav til undervisning fastsatt eller godkjent av staten. I opplæringsloven kapitel 14 omtales tilsyn og kontroll. Paragraf 14-1 omhandler statlig tilsyn og kontroll, og § 14-2 omhandler kommunalt tilsyn med hjemmebasert undervisning. Jeg legger til grunn at barn med norske pass og norsk statsborgerskap og som er manntallsført i Norge, får en opplæring som tilfredsstiller de refererte bestemmelsene i barneloven, menneskerettsloven og opplæringsloven når foreldre velger annen skole enn den som er opprettet av offentlig myndighet i Norge og ber statsråden redegjøre for hvordan dette sikres.
I svar på skriftlig spørsmål nr. 494 vises det til at "det er kommunen som har ansvaret for å følge opp dersom en elev er borte fra pliktig opplæring og foreldre er skyld i fraværet". Jeg ber derfor spesielt om få opplyst hvordan Utdannings- og forskningsdepartementet forsikrer seg om at både kommuner og tilsynsmyndighet følger opp dette forholdet.
Endelig viser jeg til Regjeringens egen strategiplan "Likeverdig utdanning i praksis" - strategi for å bedre læring og større deltakelse av språklige minoriteter i barnehage, skole og utdanning 2004-2009. Frafall i videregående opplæring er behandlet i planen men frafall i grunnopplæringen synes ikke å være omtalt og/eller behandlet. Utdanningsministeren lovet ved presentasjon av strategiplanen for minoritetsspråklige å styrke integreringen. I arbeidet med slik styrking er det viktig å sørge for norske barn får utdannelse i Norge.
Jeg gjentar for sammenhengens skyld skriftlig spørsmål nr. 494: "Jeg har fått opplysninger som tyder på at mellom 3 000 og 4 000 norske statsborgere oppholder seg i Pakistan, at de fleste av dem er under 16 år og at de er etniske pakistanere med norsk statsborgerskap. Dette kan tyde på at mange tusen norske barn tilbringer skoletiden i Pakistan, der de ikke får opplæring i norsk, heller ikke opplæring etter norske fagplaner i samfunnsfag, historie og religion. Mener statsråden at en slik opplæring er i tråd med opplæringslovens bestemmelser om annen tilsvarende opplæring i 2-1?"

Kristin Clemet (H)

Svar

Kristin Clemet: Innledningsvis vil jeg vise til svar på skriftlig spørsmål nr. 494, der det blant annet ble opplyst at nordmenn som bosetter seg i utlandet ikke har rett og plikt til grunnskoleopplæring eller videregående opplæring etter norsk lov. Dersom barna bosetter seg i utlandet, vil det følgelig være opp til foreldrene og skolelovgivningen i vertslandet om barnet får grunnskoleopplæring. Slike forhold reguleres ikke av opplæringslovens bestemmelser.

Forutsetningen for rett og plikt til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven er at barnet er bosatt i Norge, og det er kommunen der barnet er bosatt som er ansvarlig for at barnet får lovlig opplæring, jf. opplæringsloven § 13-1 første ledd. Ved kortvarige utenlandsopphold som ferier og lignende vil grunnskoleplikten likevel være i behold, men i slike tilfeller må det søkes om permisjon, jf. opplæringsloven § 2-11. Det er ikke tillatt å gi permisjon utover to uker av gangen. Dersom foreldrene ønsker å ta barna sine ut av skolen i lengre tid enn dette, er de henvist til reglene om privat hjemmeundervisning. Dette innebærer at foreldrene må gi barna opplæring som tilsvarer den som blir gitt i offentlig skole. Kommunen skal føre tilsyn med den private hjemmeundervisningen etter opplæringsloven § 14-2.

Dersom barn bosatt i Norge har fravær som ikke er gyldig eller godkjent, slik at barnet ikke får lovlig opplæring, så vil dette være i strid med opplæringsloven. I slike tilfeller kan foreldrene straffes med bøter, jf. opplæringsloven § 2-1 femte ledd der det heter:

"Dersom ein elev utan å ha rett til det har fråvære frå den pliktige opplæringa, kan foreldra eller andre som har omsorg for eleven, straffast med bøter dersom fråværet kjem av at dei har handla forsettleg eller aktlaust. Offentleg påtale blir ikkje reist utan når kommunen set fram krav om slik påtale."

Bøtelegging etter denne bestemmelsen kan foretas både når fraværet skyldes manglende aktivitet fra foreldrenes side, og når foreldrene aktivt har holdt barna hjemme. Likestilt med foreldrene er andre som har daglig omsorg for barnet.

Det er viktig at foreldre til barn som er bosatt i Norge kjenner rettigheter og plikter etter opplæringsloven, herunder bestemmelsen om bøtelegging. Kommunene bør derfor gi klar informasjon til alle foreldre i grunnskolen om at det er i strid med opplæringsloven dersom elevene er borte fra pliktig opplæring og foreldrene er skyld i fraværet. Når det gjelder foreldre til minoritetsspråklige elever, bør kommunene også forsikre seg om at foreldrene har forstått informasjonen, og at de er kjent med bøtestraffen.

Jeg vil også vise til heftet "Rettigheter og plikter i den offentlige grunnskolen", som forteller litt om norsk offentlig grunnskole og om rettigheter og plikter for hjem og skole. I dette heftet blir det også opplyst at dersom elevene har fravær som ikke er gyldig eller godkjent, og foreldrene er skyld i fraværet, kan foreldrene straffes med bøter. Heftet skal distribueres til elever i grunnskolen, og det skal trykkes på flere minoritetsspråk.