Skriftlig spørsmål fra Morten Lund (Sp) til landbruksministeren

Dokument nr. 15:558 (2003-2004)
Innlevert: 26.03.2004
Sendt: 26.03.2004
Besvart: 02.04.2004 av landbruksminister Lars Sponheim

Morten Lund (Sp)

Spørsmål

Morten Lund (Sp): Eidsmo Slakteri i Melhus med slaktevolum 1 800 tonn i året og 36 ansatte har fått økte avgifter til Mattilsynet som utgjør om lag 70 øre pr. kg slakt. Bedriften har mista omstillingsstøtte og mellomfraktstønaden er halvert. I sum vil en slik liten bedrift kommer dårligere ut enn de store slakteriene. Det er et stort millionbeløp som må dekkes av redusert pris til bonden, økt pris til butikk eller dårligere resultat for bedriften.
Hva vil statsråden gjøre for å hindre at arbeidsplasser går tapt og at maten blir dyrere?

Lars Sponheim (V)

Svar

Lars Sponheim: Mattilsynets arbeid for å sikre trygg mat og forbrukertillit er viktig for norsk landbruk og matproduksjon. Det er lagt opp til en betydelig andel brukerfinansiering av Mattilsynet.

Kjøttkontrollen er kostnadskrevende fordi det er strenge internasjonale normer for hvordan denne skal utføres. Det vil i stor grad være slakteriets eget opplegg og rutiner som blir avgjørende for hvor kostbar kontrollen blir. Jeg har likevel tatt initiativ til en gjennomgang for å se på muligheter for effektivisering og kostnadsreduksjon i kjøttkontrollen.

Kjøtt omfattes også av en generell matproduksjonsavgift for den kontrollen som skjer i produksjonskjeden før og etter slakteriet. Jeg forventer at matforvaltningsreformen innen 2007 skal gi en effektiviseringsgevinst på omkring 10 pst. Dette vil også få betydning for størrelsen på matproduksjonsavgiften.

Når det gjelder støtte til småslakteri, såkalt omstillingsstøtte, vil jeg vise til følgende. Etter at finansieringen av kjøttkontrollen ble lagt om fra 1. januar 1999 fikk enkelte virksomheter større kostnader til kjøttkontroll. Tilskuddet til små slakterier skulle medvirke til å jamne ut kostnadene som disse slakteriene har til kjøttkontroll. Støtten skulle medvirke til at disse slakteriene over tid kunne tilpasse seg finansieringsmodellen for kjøttkontroll. Siden ordningen ble opprettet i 1999 har de årlige bevilgningene blitt gradvis redusert. Med bakgrunn i at reinslakteriene har høyere kostnader til kjøttkontroll enn andre slakterier, har disse blitt skjermet for de årlige kuttene. Det er bevilget 4,1 mill. kr i 2004 til dette formålet.

Når det gjelder frakttilskudd til kjøtt, vil jeg vise til at delordningene knyttet til mellomfrakt skal avvikles over 3 år for å gi bedriftene mulighet for en gradvis tilpasning til de nye vilkårene. Dette for eksempel ved endring av sitt transportmønster. Utformingen av ordningen medførte at det ble gjennomført transport som ikke var i samsvar med formålene for tilskuddsordningen. Dette gjelder at ordningen skal stimulere til nedskjæring av slakt i distriktene, og at ordningen skal bidra til å minimalisere fraktkostnadene. Jeg vektlegger at avtalepartene ved jordbruksoppgjøret understreket behovet for en forenkling av virkemiddelapparatet over jordbruksavtalen, i samsvar med Stortingets vedtak.

Jeg vil også understreke at Landbruksdepartementets virkemidler i hovedsak er rettet mot primærprodusentene. Dette gjennom bl.a. utbetaling av distriktstilskudd for kjøtt, som i aktuelle soner skal bidra til å kompensere for at produsentene får lavere avregningspris grunnet strukturulemper og større fraktavstander.