Skriftlig spørsmål fra Morten Høglund (FrP) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:564 (2003-2004)
Innlevert: 29.03.2004
Sendt: 29.03.2004
Besvart: 06.04.2004 av utenriksminister Jan Petersen

Morten Høglund (FrP)

Spørsmål

Morten Høglund (FrP): En enstemmig utenrikskomité uttalte i Innst. S. nr. 103 (2003-2004) at norske bidrag til EU også måtte bidra til å fremme norske interesser, og at det var ønskelig at også norske aktører ble inkludert i prosjekter i de nye medlemslandene, der Norge skal yte betydelige finansielle bidrag i årene som kommer.
Hva er status når det gjelder å få på plass disse finansielle bidrag, og hvordan vil man søke å inkludere norske aktører?

Jan Petersen (H)

Svar

Jan Petersen: De to nye finansieringsordningene skal være mottakerstyrte. Støtte til prosjekter skal baseres på søknader fremmet av mottakerlandene, og i henhold til EØS-regelverket for offentlige innkjøp, statsstøtte og konkurranse.
Det arbeides både i Oslo og Brussel med å få på plass struktur og regelverk for ordningene. I Brussel foregår dette arbeidet i en forberedende komité der Norge er representert sammen med Island og Liechtenstein. Komiteens oppgaver er bl.a. å utarbeide prosedyrer, retningslinjer og kontrollmekanismer for gjennomføring av den felles EØS-ordningen. Tilsvarende regelverk etableres for den norske ordningen. Det er også vedtatt å opprette et felles sekretariat for de to ordningene i Brussel.
Fra Oslo har Utenriksdepartementet har innledet en dialog med myndighetene i mottakerlandene om prioritering av samarbeidsområder. Det legges opp til å ha gjennomført konsultasjoner med samtlige mottakerland innen 1. mai, med unntak av Kypros hvor utfallet av folkeavstemningen 24. april avventes. På grunnlag av disse konsultasjonene vil det bli utarbeidet et styringsdokument med hvert mottakerland, hvor bl.a. mottakerlandenes prioriteringer vil inngå. I konsultasjonene vil det bli lagt vekt på å drøfte hvordan det bilaterale samarbeidet kan utvikles, herunder bruk av norsk kompetanse der dette er naturlig.
Det er betydelig interesse for finansieringsordningene i norske miljøer. Utenriksdepartementet har derfor en løpende dialog med nærings- og organisasjonslivet om de muligheter som åpnes. For at norske aktører skal kunne dra nytte av disse mulighetene, vil det bli etablert informasjonssystemer med relevante opplysninger om prosjekter, organisasjon og prosedyrer. Det legges opp til åpenhet i forvaltningen av midlene.
Samtidig tas det sikte på å gi mottakerlandene best mulig informasjon om hva norske bedrifter, myndigheter og organisasjoner kan tilby. Her vil Innovasjon Norge kunne spille en viktig rolle. Som jeg redegjorde for i møtet i Stortingets EØS-utvalg 12. mars, burde det være gode muligheter for norske bedrifter til å konkurrere om interessante prosjekter, ikke minst på områder der de har spesialkompetanse.