Skriftlig spørsmål fra Øyvind Vaksdal (FrP) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:578 (2003-2004)
Innlevert: 31.03.2004
Sendt: 01.04.2004
Rette vedkommende: Fiskeriministeren
Besvart: 14.04.2004 av fiskeriminister Svein Ludvigsen

Øyvind Vaksdal (FrP)

Spørsmål

Øyvind Vaksdal (FrP): Aktører innenfor oljevernberedskapen opplever at de ved arbeid på akutt forurensning, f.eks. oljeutslipp, hvor forsikringsselskapene er involvert, har gjentakende problemer med å få oppgjør for utført arbeid. Dette skaper stor frustrasjon og finansielle utfordringer blant aktørene.
Vil statsråden ta initiativ til at det snarlig utarbeides et system for å sikre betaling for utført oppdrag ved arbeid på akutt forurensning, slik at aktørene ikke må lide pga. forsikringsselskapenes uenighet vedrørende skyldspørsmål?

Begrunnelse

Normalt blir en slik aktør rekvirert av kommunale brann- og redningsetater, politiet, andre statlige og kommunale etater samt private. I mange av de tilfeller hvor f.eks. politi eller brannvesen tilkaller hjelp fra aktørene for førstehåndsassistanse og akutt opprensning, kommer normalt forsikringsselskapene inn i ettertid og krangler innbyrdes om hvem som skal dekke kostnaden.
For eksempel kan man oppleve at ved et lokalt utslipp fra oljetank, så har eiendomsbesitter, leverandør av tank og montør av utstyr, forskjellig forsikringsselskap, som dermed diskuterer skyldspørsmål. Inntil det er avklart risikerer aktøren som ryddet opp i utslippet, og som ofte også har innleide operatører, å stå uten betaling for utført arbeid og egne utlegg. Det dreier seg ofte om beløp opp mot flere millioner kroner pr. oppdrag. Slike situasjoner er blitt et stort og uholdbart problem for mange selskap, og tendensen er økende.

Svein Ludvigsen (H)

Svar

Svein Ludvigsen: Spørsmålet er overført fra miljøvernministeren.
Forurensningsloven bygger på prinsippet om at det er den ansvarlige forurenseren som skal aksjonere og betale alle utgifter i forbindelse med en aksjon mot akutt forurensning.
Dersom ansvarlig forurenser ikke iverksetter tilstrekkelige tiltak eller denne er ukjent, har kommunen aksjonsplikt. Om nødvendig kan staten overta aksjonen.
Når kommunen eller staten aksjonerer mot akutt forurensning, og pålegger andre å stille til rådighet utstyr eller personell, har de som har ytet bistand krav på vederlag fra den forurensningsmyndighet som har gitt pålegget, jf. forurensningsloven § 75 annet ledd. Staten innestår for slike krav, jf. forurensningsloven § 75 tredje ledd.
Inngår staten eller kommunen avtale med en privat aktør om bistand til bekjempelse av akutt forurensning, vil staten/kommunen på kontraktsrettslig grunnlag være forpliktet til å betale for tjenesten. Kystverket har opplyst at de ikke har registrert problemer knyttet til oppgjør fra kommunen ved kommunale aksjoner.
Der ansvarlig forurenser selv aksjonerer og leier inn private aktører for å bistå i arbeidet med å bekjempe forurensningen, er dette i utgangspunktet en avtale på linje med andre avtaler. At ansvarlig forurenser er forsikret endrer ikke på dette forholdet.
I likhet med andre kontraktsforhold er det også på dette området en risiko for at den som har utført et arbeid ikke får dekning for sitt krav på vederlag hos oppdragsgiveren.
Etter min vurdering bør man være varsom med å åpne for at staten garanterer for ansvarlig forurensers betaling til private aktører som denne har engasjert. Det vil kunne undergrave prinsippet om at det er den ansvarlige forurenseren som skal betale alle utgifter i forbindelse med en aksjon mot akutt forurensning. En statlig garantiordning vil kunne føre til at ansvarlig forurenser spekulerer i ikke å betale innleide aktører for utført arbeid, fordi forurenseren vet at aktørene får dekket sine krav på vederlag av staten dersom han selv ikke betaler.