Skriftlig spørsmål fra Arne Sortevik (FrP) til utdannings- og forskningsministeren

Dokument nr. 15:580 (2003-2004)
Innlevert: 01.04.2004
Sendt: 01.04.2004
Besvart: 20.04.2004 av utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet

Arne Sortevik (FrP)

Spørsmål

Arne Sortevik (FrP): St.prp. nr. 109 (1991-92) omhandler etablering av et teknologisk orientert forskningsaksjeselskap i Bergen, Christian Michelsen Research AS (CMR), og slår klart fast at det skal være et mål for selskapet å oppnå større eierspredning slik at universitetets eierandel blir redusert. Det motsatte skjer nå når UiB kjøper seg opp i selskapet.
Mener statsråden at Stortingets forutsetninger ikke lenger gjelder, og at styrene i UiB/CMR på egen hånd kan sette disse forutsetningene til side?

Begrunnelse

Jeg er kjent med statsrådens svar på skriftlig spørsmål nr. 495 (2003-2004) der det henvises til det målet om redusert eierskap for UiB som er omtalt i proposisjonen. Jeg er kjent med at styreleder i CMR uttaler "Det er ikke gamle stortingsvedtak som styrer verden og utviklingen".
Jeg ber derfor statsråden klargjøre om det er opp til CMRs styre/styreleder og UiBs styre/CMIs styre å "tolke" Stortingets vedtak, merknader og forutsetninger i de saker som Stortinget behandler eller om avvik skal/må forelegges Stortinget til ny behandling. Jeg forutsetter at det siste alternativ gjelder og derfor at betingelser Stortinget knyttet til sitt vedtak ved behandlingen av St.prp. nr. 109 (1991-92) gjelder inntil ev. nytt vedtak er fattet.
Jeg er også kjent med påstanden om at det ikke er mulig å finne kjøpere til et nedsalg av aksjer som i dag eies av CMR. Om det virkelig er tilfelle går jeg fortsatt ut fra at Stortingets forutsetninger/vedtak/merknader gjelder og at en slik påstand/konstatering ikke kan medføre at motsatt strategi velges uten at dette forelegges Stortinget. Jeg forstår det slik at andre har avvikende syn på muligheten for nedsalg, og at også andre selskapsmodeller kan velges for å sikre Stortingets forutsetning om at ikke UiB skal opprettholde en eierandel som gir total eller dominerende innflytelse i selskapet CMR.

Kristin Clemet (H)

Svar

Kristin Clemet: Det vises til spørsmål til skriftlig besvarelse fra representanten Arne Sortevik, oversendt 1. april 2004, der det stilles spørsmål relatert til Christian Michelsen Research AS. Det vises for øvrig også til mitt svar 18. mars 2004, til representanten Elsa Skarbøvik på spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 495 (2003-2004).

Etableringen av Christian Michelsen Research AS i 1992 var et resultat av anbefalingene i St.meld. nr. 28 (1988-89) om å gjennomgå instituttsektoren med sikte på forenkling og etablering av større og mer slagkraftige faglige miljøer. Da Christian Michelsen Research AS ble opprettet i 1992, hadde universitetenes og høyskolenes oppdragsforskning et langt mindre omfang enn i dag, og foregikk som hovedregel innenfor rammen av institusjonenes egen organisasjon og de regler som da gjaldt for slik virksomhet i sektoren. Som følge av dette var det naturlig å begrense institusjonenes eierposisjoner i selskapsdannelser med oppdragsforskning av faglig interesse for universiteter og høyskoler som formål. Når det derfor i St.prp. nr. 109 (1991-92), jf. Innst. S. nr. 195 (1991-92), ble satt som en målsetting at "Det skal være et mål for selskapet å oppnå større eierspredning, slik at universitetets eierandel blir redusert" tolker jeg denne målsettingen som et uttrykk for det regelverk og de ordninger som gjaldt for organisering av virksomheten i institusjonenes randsone da Christian Michelsen Research AS ble opprettet i 1992, og ut fra sammenhengen i de ovennevnte dokumenter ikke som en bindende forutsetning for Stortingets vedtak i forbindelse med opprettelsen av Christian Michelsen Research AS.

Utviklingen de senere årene har imidlertid gått i retning av å gi universitetene og høyskolene større frihet til samarbeid med næringsliv og forvaltning, og til selv å organisere virksomheten i sin randsone. Dette må blant annet ses i lys av at Stortinget i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 27 (2000-2001), jf. Innst. S. nr. 337 (2000-2001), ba "Regjeringa leggje til rette for at institusjonane har fullmakt til å organisere randsoneaktiviteten i tråd med tilrådingane i NOU 1999:18 om at einingar for oppdragsforsking ved universitet og høgskular skal kunne organiserast i aksjeselskap eller statsføretak. Slik organisering kan også gjelde etter- og videreutdanningsverksemd". Dette ble fulgt opp da departementet fra 1. januar 2003 satte i verk nytt regelverk for forvaltning av eksternt finansiert virksomhet ved universiteter og høyskoler og gjennom de årlige budsjettvedtak der Stortinget gir sitt samtykke til at departementet blant annet kan gi universiteter og høyskoler fullmakt til å opprette nye selskaper eller andre enheter og delta i selskaper eller enheter i institusjonenes randsone. Utviklingen viser at institusjonene nå aktivt bruker aksjeselskapsformen for å organisere randsonevirksomheten, og vi ser at institusjonene både oppretter heleide selskaper og trer inn som deleier. At Universitetet i Bergen nå tar sikte på å øke sin eierandel i Christian Michelsen Research AS fra 50 til 85 pst., ligger etter min vurdering innenfor de fullmakter institusjonen har i henhold til ovennevnte regelverk.

Jeg vil avslutningsvis understreke at jeg selvsagt ikke mener at bindende forutsetninger for Stortingets vedtak kan fravikes uten Stortingets samtykke. Dersom jeg hadde ansett reduksjon av universitetets eierandel i Christian Michelsen Research AS som en bindende forutsetning for Stortingets vedtak i 1992, måtte jeg selvfølgelig ha grepet inn overfor Universitetet i Bergen og gitt instruks om å stanse forhandlingene om økt eierskap i Christian Michelsen Research AS.