Skriftlig spørsmål fra Harald T. Nesvik (FrP) til helseministeren

Dokument nr. 15:586 (2003-2004)
Innlevert: 02.04.2004
Sendt: 02.04.2004
Besvart: 16.04.2004 av helseminister Dagfinn Høybråten

Harald T. Nesvik (FrP)

Spørsmål

Harald T. Nesvik (FrP): Dersom en resept har feil eller er mangelfullt utskrevet, kan nå apoteket kreve at pasienten må tilbake til legen for å få ny resept eller at pasienten må betale hele beløpet selv, for så i neste omgang å måtte oppsøke trygdekontoret for å få refundert beløpet.
Hva vil statsråden foreta seg i denne saken slik at en ikke fra storsamfunnet sin side skyver pasientene foran seg for å få legene til å skjerpe sin reseptforskrivning?

Begrunnelse

Etter at trygdeetaten har innført sitt nye elektroniske kontrollsystem ser en nå at dette får enkelte uheldige konsekvenser for enkelte pasientgrupper. En av konsekvensene er at et apotek ikke kan utlevere medisiner der resepten er mangelfull. I disse tilfellene vil apoteket kunne kreve full betaling fra kunden, eller sende kunden tilbake til legen for å få en riktig utfylt resept. På denne måte er det pasienten som blir skadelidende som følge av at legen ikke har gjort en tilstrekkelig god nok jobb selv om pasienten er uten påvirkningskraft i saken.

Dagfinn Høybråten (KrF)

Svar

Dagfinn Høybråten: Kravene til utfylling av resepter er hjemlet i forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek. Kapitel 5 i denne forskriften gir opplysninger om utfylling av resepten, som sikrer korrekt ekspedisjon og riktig bruk av legemidlene. Dette er opplysninger som bl.a. dato for utfylling, rekvirentens underskrift, opplysninger om pasienten, opplysninger om legemidlet og opplysninger om legemidlets bruk. I samme forskrift § 6-4 heter det:

"Apoteket skal straks skaffe de opplysninger som er nødvendige for å sikre sikker ekspedering og korrekt bruk av legemiddelet, dersom:
a) resepten eller rekvisisjonen ikke er avfattet i samsvar med bestemmelsene i kap. 3, 4 og 5;
b) det er tvil om tolkningen av resepten eller rekvisisjonen;
c) det er grunn til å tro at rekvirenten har begått feil."

Jeg vil presisere at dette regelverket ikke har blitt endret.
Formålet med APOK er å føre kontroll over oppgjøret av blåresepter og sikre at refusjonene som utbetales er i henhold til regelverket. I den grad APOK har avvist oppgjør fra folketrygden er det fordi oppgjøret ikke har vært i henhold til regelverket for refusjon. Innføringen av APOK er viktig og har vært vellykket både administrativt og teknisk. I den grad ordningen i enkelte tilfeller fører til mindre smidighet enn tidligere, vil disse enkeltsakene konkret bli vurdert etter hvert som de måtte oppstå.
Jeg er enig med representanten Nesvik i at pasientene i minst mulig grad skal rammes av at legen ikke har fylt ut resepten på en korrekt måte. I de tilfeller hvor bl.a. resepten mangler opplysninger og hvor apoteket ikke kan få tak i legen, kan apoteket foreta nødekspedisjoner for å sikre at pasienten likevel får utlevert legemidlet, jf. forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek § 7-3. Ifølge Rikstrygdeverket vil refusjoner for nødekspedisjoner være omfattet av APOK, og apotekene vil således sikres refusjon for disse ekspedisjonene.
Rikstrygdeverket har imidlertid orientert departementet om at det har kommet henvendelser vedrørende blåresepter som etter 1. januar 2004 blir avvist av APOK, men som tidligere har blitt refundert. Eksempler på dette har vært at kreftpasienter ikke har fått refundert apotektilvirkede smertestillende vanedannede legemidler, samt at enkelte yrkesskadde og krigsskadde som tidligere fikk refusjon for sine utgifter til enkelte legemidler, nå må søke trygdekontoret om å få refundert egenandeler på blåresept for slike legemidler. Etter regelverket skal de to sistnevnte pasientgruppene få dekket alle utgiftene til sine medisiner over folketrygden. Det siste eksemplet var for øvrig oppe i Stortingets spørretime den 24. mars 2004.
Jeg har på bakgrunn av dette bedt Rikstrygdeverket gi meg en orientering om hvordan trygdeetaten generelt vil håndtere oppgjør som blir avvist av APOK. Rikstrygdeverket har orientert meg om at trygdeetaten vil tilstrebe en kontroll over oppgjøret som i minst mulig grad vil gå utover pasientene. Problemer knyttet til innføringen av APOK tas opp til vurdering etter hvert som disse avdekkes. Alle meldinger om problemer med APOK skal gå fra apotekene til oppgjørskontorene i fylkene. Spørsmål som oppgjørskontorene ikke kan ta stilling til, går videre til Rikstrygdeverket. Eventuelle prinsipielle spørsmål vil Rikstrygdeverket ta opp med departementet. Rikstrygdeverket har også hyppige møter med Norges apotekerforening hvor problemer med at APOK avviser enkelte blåresepter som tidligere har blitt refundert, er på dagsorden.
Når det gjelder anføringen fra representant Nesvik om at pasienten må betale full egenandel for legemidlet for deretter å søke trygdekontoret om refusjon, har Rikstrygdeverket ikke kunnet bekrefte dette på bakgrunn av henvendelser fra apotek eller de fylkesvise oppgjørskontorene. Generelt vil departementet løpende vurdere alle prinsipielle spørsmål, der oppgjør blir avvist av APOK for å unngå at tilbudet til pasientene forringes. Departementet gav for eksempel nylig Rikstrygdeverket tilslutning til å endre retningslinjene for refusjon for uregistrerte smertestillende vanedannede legemidler (apotektilvirket morfin) ved kreft etter folketrygdloven § 5-22 (bidragsordningen). I forbindelse med oppfølgingen av spørsmålet om håndteringen av egenandeler for yrkesskadde og krigsskadde i muntlig spørretime den 24. mars 2004, har jeg videre bedt Rikstrygdeverket vurdere om det finnes alternative løsninger som gjør oppgjørsordningen for egenandeler for yrkesskadde og krigsskadde enklere. Rikstrygdeverket vil levere sin vurdering om denne sistnevnte saken i slutten av april.