Skriftlig spørsmål fra Trond Giske (A) til kultur- og kirkeministeren

Dokument nr. 15:594 (2003-2004)
Innlevert: 05.04.2004
Sendt: 06.04.2004
Besvart: 19.04.2004 av kultur- og kirkeminister Valgerd Svarstad Haugland

Trond Giske (A)

Spørsmål

Trond Giske (A): I stortingsdebatten om kulturmeldingen 1. april hevdet kulturministeren at meldingen innebærer en satsing på 1 mrd. kr. Siden meldingen ikke omtaler dette, ber jeg om en oversikt over hvordan tallet er fremkommet, spesifisert på de enkelte satsingene som til sammen utgjør dette beløpet.
Kan statsråden klargjøre om satsingen innebærer en varig realøkning på det årlige kulturbudsjettet på 1 mrd. kr, eller om det er satsingsprogrammene som samlet sett koster 1 mrd. kr i gjennomføringsfasen?

Valgerd Svarstad Haugland (KrF)

Svar

Valgerd Svarstad Haugland: Hensikten med St.meld. nr. 48 (2002-2003) er å skissere overordnede retningslinjer for den statlige kulturpolitikken det kommende tiåret. I likhet med tidligere stortingsmeldinger av denne art gis det derfor ikke konkrete tilvisninger om hvilket omfang eller i hvilket budsjettår opptrappingene skal skje. Oppfølgingen skal skje i de ordinære budsjettproposisjonene, dvs. at omfanget og innfasingen av nye midler skal skje som ledd i den årlige budsjettbehandlingen. I tråd med vanlig praksis må det derfor tas forbehold om den økonomiske utviklingen, statens økonomiske handlingsrom og dermed om hvilke økonomiske rammevilkår kultursektoren skal gis.

St.meld. nr. 48 er langt mer offensiv enn kulturmeldingene på 1980-tallet og den forrige kulturmeldingen, St.meld. nr. 61 (1991-92). I St.meld. nr. 61 legges det til grunn at "de samlede utgifter som tiltak i meldingen representerer, vil bli dekket innenfor gjeldende budsjettrammer". St.meld. nr. 48 tilsier derimot en opptrapping av statlige kulturmidler på om lag 1 mrd. kr i løpet av en tiårsperiode. Grunnlaget for dette tallet er delvis opptrappingsplaner som allerede er vedtatt i Stortinget og delvis overslag over kostnadsrammene for de nye prioriteringene som skisseres i kulturmeldingen.

Planer som er skissert i tidligere dokumenter som Stortinget har sluttet seg til utgjør om lag 500 mill. kr. Dette gjelder først og fremst ABM-feltet, operasatsingen og Stavanger som europeisk kulturby. På språkområdet er viktige premisser for omtalen i kulturmeldingen lagt i St.meld. nr. 9 (2001-2002), men det økonomiske utgangspunktet er likevel svært begrenset.

ABM-feltet

I St.meld. nr. 22 (1999-2000) er det skissert en opptrappingsplan for de statlige bevilgningene til arkiv, bibliotek og museer på til sammen 414 mill. kr (1999-priser) utover daværende bevilgningsnivå i løpet av en femårsperiode. I kulturmeldingen er denne summen regnet om til å tilsvare 444 mill. kr i 2003-kroner. I de tre første årene av opptrappingsperioden (2002-2004) er det lagt inn en økning på i alt 142,5 mill. kr. Av den totale rammen for opptrappingsplanen gjenstår det dermed 271,5 mill. kr. Omregnet til 2003-priser blir det gjenstående beløpet 291 mill. kr.

Styrking av Den Norske Operas driftsbudsjett

I St.prp. nr. 48 (2001-2002) er behovet for økt statlig driftstilskudd anslått til 45-50 mill. kr (2002-kroner) for å sikre oppbyggingen av tilstrekkelig kompetanse m.m. frem mot innflyttingen i nytt bygg i 2008. Slik det er gjort rede for i St.prp. nr. 48 (2001-2002), er kostnader til løst inventar og utstyr holdt utenfor kostnadsrammen, og departementet vil fremme bevilgningsforslag senere.

Distrikts- og regionopera

Samtidig med at Stortinget vedtok å bygge nytt operahus, vedtok Stortinget også utbygging av operatiltak over hele landet (jf. Stortingets vedtak av 15. juni 1999). I kulturmeldingen legges det til grunn at det er nødvendig å øke midlene til opera og dans for å utvikle distrikts- og regionopera i samsvar med Stortingets vedtak og etter Nasjonal plan for produksjon og formidling av opera og ballett.

Stavanger som europeisk kulturby

I behandlingen av St.prp. nr. 69 (2002-2003) sluttet Stortinget seg til forslag om tilsagn på inntil 100 mill. kr i statlig tilskudd dersom Stavanger-regionen tildeles status som europeisk kulturhovedstad.

I tillegg til oppfølging av allerede vedtatte planer skisserer kulturmeldingen en rekke nye prioriteringer innenfor ulike deler av kulturområdet. Noen av de viktigste tiltakene med direkte budsjettmessige konsekvenser er følgende:

Musikk

- Styrke de økonomiske rammevilkårene på ensemblefeltet.

- Utvide symfoniorkestrene i Bergen, Kristiansand, Stavanger, Trondheim og Tromsø.

- Videreutvikle Oslo filharmoniske orkester og forbedre vilkårene i Oslo konserthus.

- Styrke musikkfestivalene og andre konsertarrangører.

- Styrke innkjøpsordningen for fonogram.

- Opprette en særskilt støtteordning for kirkemusikk.

- Styrke produksjon og formidling av folkemusikk og folkedans.

- Styrke formidlingen av verdensmusikk.

- Øke støtten til populærmusikk innenfor de generelle støtteordningene.

- Utvikle arkiv for populærmusikk i samarbeid med Norsk Jazzarkiv og Norsk visearkiv.

- Videreutvikle spille- og møtested for jazz, bl.a. ved å opprette en nasjonal scene for jazz.

Scenekunst

- Styrke scenekunsten utenfor de etablerte institusjonene.

- Styrke dansefeltet, bl.a. gjennom etablering av egen scene for moderne dans.

- Økt tilskudd til de mindre regionteatrene som turnerer mye og til institusjoner med særlig god ressursutnyttelse.

- Periodiske utviklingsmidler til mindre virksomheter.

- Utvikle særskilte tiltak for å inkludere nye grupper som publikum og aktive deltakere.

- Styrke turneer og gjestespill.

- Innføre insentivordninger i form av særskilte midler som kan kanaliseres til de scenekunstinstitusjonene som prioriterer tilrettelegging av transmisjoner.

Film m.m., dataspill og kino

- Gjøre forsøksordningen med tilskudd til prosjektutvikling innenfor nye medium permanent og øke tilskuddet.

Billedkunst, kunsthåndverk, arkitektur, design og offentlig rom

- Utvikle Nasjonalmuseet for kunst i overensstemmelse med skisserte planer.

- Tilføre kunstmuseene midler til innkjøp av kunst.

- Sikre rammevilkår for kunstfestivaler, biennaler og liknende mønstringer.

- Styrke produksjon og formidling av kunsthåndverk.

- Videreutvikle særskilte tiltak for dokumentasjon, bevaring og formidling av elektronisk baserte kunstuttrykk.

- Styrke prosjektfinansieringen.

- Styrke internasjonal utveksling, bl.a. gjennom økt tilskudd til Office for Contemporary Art, OCA.

- Styrke elektronisk formidling.

- Styrke utsmykkingen av offentlige rom.

- Yte statlig tilskudd til Vestform.

Språk

I kulturmeldingene skisseres det en rekke tiltak for å verne og styrke norsk språk. I tillegg skisseres det et bredt spekter av tiltak for å styrke nynorskens posisjon. Noen av de viktigste tiltakene som vil kreve økte ressurser over kulturbudsjettet er å:

- Omdanne norsk språkråd til et nytt kompetansesenter for norsk språk.

- På sikt bygge opp en norsk språkbank.

- Understøtte utviklingen av nynorsk programvare og andre virkemidler som kan fremme språklig likestilling innenfor teknologibasert språkbruk.

- Innsamle stedsnavn.

- Ivareta vilkårene for samisk og andre minoritetsspråk.

Litteratur

- Styrke rammene for innkjøpsordningene slik at det kan opprettes en selektiv innkjøpsordning for sakprosa.

- Legge til rette for fortsatt vekst i tilbudet av lydbøker.

- Bedre rammevilkårene for tilrettelagt litteratur.

- Bedre rammevilkårene for utgivelse av nynorsk litteratur gjennom økt tilskudd til Det Norske Samlaget.

Kunstnerne

- Styrke ordningen med arbeidsstipend.

- Vurdere forslag om øremerkede stipender for kunstnere med minoritetsbakgrunn.

- Vurdere opprettelse av ekstra aspirantstillinger for å styrke forutsetningene for yrkesaktivitet for nyutdannede kunstnere med minoritetsbakgrunn.

Kulturbygg

Det er behov for å øke bevilgningene til nasjonale kulturbygg (Kap. 320 post 73). Det foreligger planer om en rekke prosjekter, jf. oversikt i St.prp. nr. 1 (2003-2004) for KKD, som tilsier en varig økning i bevilgningene over denne posten.

Med unntak av tilsagn på inntil 100 mill. kr til Stavanger som europeisk kulturby, tilsier de nevnte satsingene behov for varige økninger på det årlige kulturbudsjettet. Samlet sett utgjør dermed tidligere vedtatte planer og nye prioriteringer en betydelig og varig realøkning i det årlige kulturbudsjettet.