Skriftlig spørsmål fra Steinar Bastesen (Kp) til landbruksministeren

Dokument nr. 15:596 (2003-2004)
Innlevert: 05.04.2004
Sendt: 06.04.2004
Rette vedkommende: Fiskeriministeren
Besvart: 23.04.2004 av fiskeriminister Svein Ludvigsen

Steinar Bastesen (Kp)

Spørsmål

Steinar Bastesen (Kp): I forbindelse med opprettelsen av Mattilsynet ble Fiskeridirektoratets kontrollverk en del av dette tilsynet. Dette medførte at man ikke lengre foretar en kvalitetssikring av særlig fiskeprodukter for eksport, ut fra ønskelig eller særskilte nivåstandarder på disse produktene.
Hvordan ser statsråden på at man ikke har funnet frem til en tilfredsstillende ordning for kontroll av høykvalitetsproduktene, og vil det bli tatt initiativ til at man også får etablert en kontrollordning for disse?

Begrunnelse

Det tidligere Fiskeridirektoratets kontrollverk arbeidet ikke bare med å føre tilsyn med at fiskeproduktene ikke var helsefarlige, men også holdt et mye høyere nivå. Man kontrollerte at fiskeproduktene hadde en kvalitet som lå vesentlig over helefarenivået. Det ble foretatt kontroller ut fra ulike kriterier alt etter hva man anså som ønskelig eller hensiktsmessige nivå.
Etter at Kontrollverket ble nedlagt og "tjenestene" ble en del av Mattilsynet sluttet man å foreta en gradert kontroll, og kontrollen ble lagt på én standard. Dette vil kunne medføre at man ikke får ekstern etterprøvning og kontroll av produkter som man forventer har en særskilt høy standard, som ligger langt over "minimumsnivået".

Svein Ludvigsen (H)

Svar

Svein Ludvigsen: Som ansvarlig minister for fagområdet har jeg avtalt med landbruksministeren at spørsmålet besvares av meg.
Endringene i kvalitetskontrollen som det vises til, ble gjennomført allerede for 8 år siden gjennom Kvalitetsforskrift for fisk og fiskevarer, som trådte i kraft 1. august 1996. En rekke kvalitetskrav ble da fjernet fra regelverket, eksempelvis krav om sortering i handelsklasser for klippfisk, saltfisk og tørrfisk og sortering av oppdrettsfisk i kvalitetsklasser. Disse er imidlertid videreført i form av frivillige bransjestandarder utarbeidet i regi av næringens organisasjoner. Andre kvalitetskrav er imidlertid videreført i den nye forskriften, eksempelvis kravet om bløgging og kvalitetskrav til råstoff til produksjon.
Den enkelte aktør har ansvar for at regelverket følges, og i henhold til bestemmelsen om egenkontroll skal virksomheten gjennom sitt egenkontrollsystem dokumentere at kravene til produksjon og produkter oppfylles. Kvalitetsaspektet er en viktig del av egenkontrollen, og virksomhetene skal dokumentere at råstoff, produksjon og det ferdige produkt er i henhold til de kvalitetskrav som regelverket stiller. Tilsynsmyndigheten gjennomfører inspeksjoner og revisjoner ved virksomhetene. Ved eksport av sjømat utsteder tilsynet sunnhetsattest på bakgrunn av kravene i regelverket.
Ved forespørsel kontrollerer imidlertid tilsynet også varepartier i henhold til bransjestandarder og utsteder tilleggsattester for varepartiene. Slike tilleggsattesteringer har imidlertid i liten grad vært etterspurt.
Ved etableringen av Mattilsynet fra 1. januar i år er det lagt til grunn at Mattilsynets tilsyn skal være en videreføring av oppgavene som tidligere ble utført av Fiskeridirektoratets sjømatavdeling. I tillegg til at tilsynet skal være risikobasert, er det for sjømat, som er eksportavhengig, også angitt at det er viktig å sikre global markedsadgang.
Det er også lagt til rette for opplæring av medarbeidere for å styrke kompetansen innen sjømatområdet i Mattilsynet. Det er inngått avtale mellom Mattilsynet og Fiskeridirektoratet om bistand til dette arbeidet.