Skriftlig spørsmål fra Arne Sortevik (FrP) til utdannings- og forskningsministeren

Dokument nr. 15:601 (2003-2004)
Innlevert: 15.04.2004
Sendt: 15.04.2004
Besvart: 27.04.2004 av utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet

Arne Sortevik (FrP)

Spørsmål

Arne Sortevik (FrP): Jeg viser til medieoppslag som nok en gang setter fokus på bruken av datapakken SkoleLinux i norske skoler. Denne pakken er basert på et åpent og gratis operativsystem og utgjør derved et rimelig alternativ til dyre dataprogrammer fra andre leverandører som f.eks. Microsoft. Det synes fortsatt som om mange norske skoler nøler eller vegrer seg for å ta i bruk SkoleLinux.
Hva gjør Utdannings- og forskningsdepartementet for å øke utbredelsen og sikre mer IKT for pengene?

Begrunnelse

Jeg har merket meg at det statseide konsulentselskapet Statskonsult har anbefalt SkoleLinux som et velegnet dataverktøy for skolebruk. Flere andre statlige etater skal ha uttrykt sin støtte. Det hevdes også at en rekke skoler som har testet systemet er godt fornøyd.
Anslag tyder likevel på at under 100 skoler av i alt 3 200 har tatt systemet i bruk, og at det derved er penger å spare på både drift og utgifter til programvare/lisenser. En større overgang til rimeligere og/eller gratis programvare kan gi norske skoler og derved norske elever mer IKT for pengene.
Utdannings- og forskningsdepartementet har nylig satt i gang et 5-årig program for utvikling av digital kompetanse. Infrastruktur er ett av fire satsingsområder. Jeg forutsetter at det innenfor dette området gjennomføres tiltak for å sikre utbredelse og bruk av gode og rimelige IT-løsninger på flest mulig skoler og forutsetter at statsråden svarer på spørsmålet om bruken av og utbredelsen av SkoleLinux i en slik sammenheng.

Kristin Clemet (H)

Svar

Kristin Clemet: SkoleLinux er et interessant konsept som gir norske skoler og utdanningsinstitusjoner alternative valgmuligheter med hensyn til dataløsninger. SkoleLinux-konseptet omfatter både et Linux-basert operativsystem og en norsk versjon av OpenOffice.
Flere rapporter har pekt på at SkoleLinux gir en kostnadsbesparende løsning for skoler. De anslag for innsparinger som foreligger, er usikre og diskuterbare. Samtidig har SkoleLinux vært med på å sette debatten om programvarepolitikk på dagsorden. Teknologirådet har i sin uttalelse av 7. februar 2004 tatt opp viktige spørsmål om programvarepolitikk, ikke minst i forhold til både demokratisering og konkurransesituasjonen på området, og gir en rekke anbefalinger. De peker blant annet på at offentlig politikk kan bidra til styrke konkurransesituasjonen på området.
Departementet har støttet et forprosjekt knyttet SkoleLinux, nærmere bestemt den delen som handler om åpen kildekode, dvs. utviklingen av et operativsystem. I tillegg har departementet også gitt støtte til utvikling og utprøving av en norsk versjon av OpenOffice, en kontorstøttepakke basert på åpne standarder.
Det er behov for å styrke kunnskapsgrunnlaget om hvordan programmer og applikasjoner basert på åpen kildekode og åpne standarder kan utnyttes i utdanningen som et verktøy for å understøtte elev- og studentaktive læringsformer, og for å sikre gode, sikre og kostnadseffektive driftsløsninger. Gjennom Program for digital kompetanse vil departementet vurdere hvilke krav og anbefalinger departementet kan stille til utdanningssektoren. Her tenker vi blant annet på anbefalte driftskonsepter som gjør bruk av åpne standarder.
Jeg ønsker at departementet skal være en pådriver på dette området. Derfor ønsker jeg å følge opp SkoleLinux og andre teknologiske løsninger basert på åpen kildekode og åpen programvare med tanke på å få fram informasjon for å sette skoler og skoleeiere bedre i stand til å fatte beslutninger om teknologivalg.
Avslutningsvis vil jeg framheve at SkoleLinux har vært i en utviklingsfase, og kommer først nå med sin første offisielle versjon av programvarepakken. Jeg synes derfor at SkoleLinux, med tanke på at de har vært i en utviklingsfase, faktisk har fått en rimelig bra oppstart og oppslutning. Vi må la skoler og skoleeiere få bedre tid til å vurdere SkoleLinux opp mot andre løsninger.