Skriftlig spørsmål fra Berit Brørby (A) til arbeids- og administrasjonsministeren

Dokument nr. 15:614 (2003-2004)
Innlevert: 22.04.2004
Sendt: 22.04.2004
Besvart: 28.04.2004 av arbeids- og administrasjonsminister Morten Andreas Meyer

Berit Brørby (A)

Spørsmål

Berit Brørby (A): Hvorfor innleder ikke staten en dialog med stiftelsen og redegjør for hvilke prinsipper staten mener det er viktig å opprettholde i stiftelsens vedtekter istedenfor å true stiftelsen med rettssak for å få de vedtatte vedtektsendringer underkjent?

Begrunnelse

Staten overførte i l992 eiendommen Solheim til en stiftelse som ble opprettet av de tre hadelandskommunene Gran, Lunner og Jevnaker. Bakgrunnen var at staten hadde lagt ned en spesialskole på stedet med den konsekvens at over 60 arbeidsplasser på Hadeland forsvant. I forbindelse med overdragelsen stilte staten følgende vilkår:

- At eiendommen skulle brukes til virksomhet innenfor barn/ungdomsvern og/eller utdanning i minimum 5 år.
- At minimum 20 av de tidligere ansatte på eiendommen fikk ansettelse hos stiftelsen eller hos leietakerne.

Stiftelsen har oppfylt begge disse vilkårene og eiendommen har nå vært brukt sammenhengende til barne- og ungdomsarbeid i de snart 12 år som har gått siden overtakelsen.
Stiftelsen mener i dag å kunne skape et bedre økonomisk grunnlag for sitt arbeid med barn og unge gjennom salg av eiendommen. Stiftelsen mener at det ikke lenger er økonomisk forsvarlig å fortsette med utleie til barne- og ungdomsarbeid, noe stiftelsen heller ikke lenger er forpliktet til etter avtalen med staten, da dette ikke en gang gir stiftelsen den økonomiske avkastning stiftelsen trenger for å kunne vedlikeholde eiendommen. Stiftelsen mener at eiendommen ved salg fortsatt både på kort og lang sikt kan benyttes til barn/unge/utdanning ved at kjøper, Lunner kommune, vil bruke eiendommen til skoledrift, og at stiftelsen vil kunne fortsette sitt arbeid til fordel for barn og unge ved å bruke forrentningen av salgssummen til slikt arbeid.
I forbindelse med salget av eiendommen har stiftelsen endret sine vedtekter for å styrke stiftelsens formål som er arbeid for barn og unge. Stiftelsen har fått strengere regler for forvaltningen av stiftelsens kapital og de verdier som stiftelsen i sin tid mottok fra staten. Stiftelsen har også fått strengere regler i forhold til hva stiftelsen skal kunne bruke sine penger på og det er tatt inn et absolutt forbud mot å bruke midler på oppgaver som hører under det offentlige. Staten har nå motsatt seg at stiftelsens eiendom selges og krever at salgssummen overføres til staten dersom eiendommen selges.
Det kan derfor synes som om staten mener det er viktigere at stiftelsen beholder eiendommen enn at eiendommen fortsatt benyttes til arbeid for barn og unge. På tross av at både formålet, statens rettigheter og atskillelsen fra kommuneøkonomien gjennom stiftelsens vedtektsendringer har blitt styrket, ønsker staten å underkjenne vedtektsendringene.

Morten Andreas Meyer (H)

Svar

Morten Andreas Meyer: Solheim skole ble i 1992 overført vederlagsfritt til Stiftelsen Solheim. Forutsetningen var at stiftelsen sørget for videre drift av eiendommen mest mulig i samsvar med skolens tidligere bruk, nemlig til virksomhet innenfor barne- og ungdomsvern og/eller utdanning i den forbindelse. Vilkårene for vederlagsfri avhending av spesialskoler ble godkjent av Stortinget. Staten sikret seg i overføringsavtalen en tilbakefallsrett.

Stiftelsen Solheims advokat har i brev datert 28. januar 2004 meddelt at stiftelsen vurderte å seige Solheim skole. I brevet vises det til at stiftelsens opprinnelige vedtekter er endret. Etter departementets mening innebærer vedtektsendringene en forandring av stiftelsens grunnleggende formål, og de er også foretatt i strid med stiftelsesloven. Dette har vi formidlet til stiftelsens advokat i brev datert 1. april 2004. Departementet vil ikke motsette seg salg av eiendommen, slik stiftelsen har varslet at den planlegger. Men det er departementets standpunkt at oppgjøret ved et eventuelt salg, i tråd med den opprinnelige overføringsavtalen, skal tilfalle staten. På samme måte vil staten kreve eiendommen tilbakeført hvis ikke eiendommen benyttes etter forutsetningene for overføringen, eller hvis stiftelsen skulle bli nedlagt.

Det har pågått en diskusjon rundt disse spørsmålene mellom stiftelsen og staten i flere år, og staten har aldri motsatt seg en dialog med stiftelsen. Det har imidlertid vært uenighet mellom partene på viktige punkter om fordeling av verdiene for eiendommen ved salg eller endring av formålet.

Fylkesmannen i Oppland har i brev av 23. april 2004 varslet at hun nå vil foreta en fornyet vurdering av stiftelsens vedtektsendringer. Stiftelsen er bedt om ikke å gjennomføre disposisjoner over eiendommen, herunder salg, før fylkesmannen har foretatt en ny gjennomgang av saken. Fylkesmannen ber samtidig stiftelsen om å redegjøre nærmere for formålet med vedtektsendringene og hvilken drift en ser for seg av eiendommen i fremtiden.

Jeg vil avvente fornyet behandling av saken hos fylkesmannen og de nærmere utredninger om saken hun i den forbindelse har bedt om. Etter det kan det være grunnlag for partene til å gjenoppta dialogen.