Skriftlig spørsmål fra Jan Arild Ellingsen (FrP) til justisministeren

Dokument nr. 15:615 (2003-2004)
Innlevert: 22.04.2004
Sendt: 22.04.2004
Besvart: 28.04.2004 av justisminister Odd Einar Dørum

Jan Arild Ellingsen (FrP)

Spørsmål

Jan Arild Ellingsen (FrP): For noe over 1 år siden fremmet Fremskrittspartiet Dokument nr. 8:41 (2002-2003) om utvidet bruk av DNA-bevis i straffesaker. I svaret fra justisministeren heter det blant annet at "Justisdepartementet har ikke mottatt signaler som tyder på at adgangen til å ta DNA-prøve er for snever", og at "påtaleinstruksen § 11a-4 setter for snevre rammer for søk i sporregisteret for å undersøke om en person med kjent identitet som er mistenkt for en straffbar handling, også har begått andre straffbare handlinger".
Når vil justisministeren legge frem forslag for Stortinget?

Begrunnelse

At DNA-analyser kan være et meget positivt bidrag er noe som har vært kjent lenge. Likevel må man vel kunne erkjenne at vi her til lands ikke benytter oss av det i stor nok grad. Det har vært oppslag som tyder på at drapet på Gunn Merete Lode på Bryne muligens vil bli oppklart ved bruk av DNA.
Politisk sett har bruk av DNA vært noe forskjellig, men i det siste har man registrert at både Høyre og Kristelig Folkeparti viser økende forståelse for bruk av DNA. Jeg har med stor interesse sett at justiskomiteens leder, Trond Helleland, har uttalt at det må kunne tas DNA-test av alle kriminelle og mistenkte.
En annen utfordring er å få politiet til å iverksette undersøkelser og registrere funn i sine registre. Til nå har det sett ut til å være vanskelig og begrunnelsen har ofte vært økonomi eller mangel på prioritet. Et annet viktig moment mht. til bruk av DNA-analyser er at de vil kunne bidra til at justismord forhindres.
Jeg ser derfor med stor interesse frem til justisministerens svar.

Odd Einar Dørum (V)

Svar

Odd Einar Dørum: Representantene Jan Arild Ellingsen og André Kvakkestad foreslo i Dokument nr. 8:41 (2002-2003) endringer i straffeprosessloven for å utvide "adgangen til bruk av DNA-bevis i straffesaker". Forslagene ble forelagt departementet, og jeg uttalte i brev 24. januar 2003 til justiskomiteen at jeg ønsket å avvente riksadvokatens vurdering av spørsmålet før jeg tok stilling til om adgangen til å registrere DNA-profiler bør utvides. Riksadvokaten hadde på det tidspunktet organisert en intern arbeidsgruppe som så på etterforskningen av saker med ukjent gjerningsmann, herunder bruk av DNA-profiler. Jeg uttalte også i brevet at det kunne være grunn til å se nærmere på reglene om søk i DNA-registeret.

Justiskomiteen uttalte i Innst. S. nr. 148 (2002-2003) at den vil avvente departementets vurdering før det tas endelig stilling til om registreringsadgangen bør utvides, men gav også uttrykk for at den har en "positiv innstilling" til en slik utvidelse.

På bakgrunn av arbeidet i den interne arbeidsgruppen, gikk riksadvokaten i brev 18. mars 2003 til departementet inn for at det oppnevnes et utvalg for blant annet å vurdere om straffeprosessloven bør endres slik at adgangen til å registrere DNA-profiler i Identitetsregisteret, utvides. Riksadvokaten pekte også på at det kan være behov for å vurdere endringer i reglene om oppbevaring av DNA-spor.

24. oktober 2003 ble påtaleinstruksen § 11a-4 tredje ledd endret, slik at det nå er mulig å foreta søk mot DNA-profiler som er sikret i andre saker enn den saken som personen profilen stammer fra, er mistenkt for. Endringen trådte i kraft straks.

Jeg er videre enig med riksadvokaten i at de øvrige spørsmålene om bruken av DNA-profiler i straffesaker bør utredes grundig og tar sikte på at det før sommeren skal nedsettes et utvalg som skal få i mandat å utrede disse spørsmålene. Sentrale problemstillinger vil være

- om adgangen til å ta DNA-prøver bør utvides, eventuelt slik at adgangen blir den samme som for fingeravtrykk,

- om DNA-profiler bør kunne registreres i flere typer saker (i dag tillates bare registrering av DNA-profiler fra den som er dømt for overtredelse av straffeloven kapitlene 14 (allmennfarlige forbrytelser), 19 (seksualforbrytelser), 22 (legemskrenkelser) eller 25 (utpressing og ran),

- om en siktelse bør være tilstrekkelig for å registrere DNA-profilen (i dag kreves rettskraftig domfellelse) og

- om det er grunn til å endre reglene om søk i DNA-registeret ytterligere.