Skriftlig spørsmål fra Ingvild Vaggen Malvik (SV) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:620 (2003-2004)
Innlevert: 22.04.2004
Sendt: 23.04.2004
Besvart: 30.04.2004 av miljøvernminister Børge Brende

Ingvild Vaggen Malvik (SV)

Spørsmål

Ingvild Vaggen Malvik (SV): Vil statsråden ta initiativ til en mer omfattende måling av utslipp fra forbrenningsanlegg når det foregår prøvebrenning av nye avfallsfraksjoner?

Begrunnelse

Det finnes en rekke forbrenningsanlegg her i landet beregnet på husholdningsavfall. I disse er det gjennomført flere forsøk på brenning av andre avfallsfraksjoner, bl.a. ulike typer farlig avfall. Dette har vakt bekymring, bl.a. fra naboer som føler stor usikkerhet rundt de utslippene dette kan medføre.
I mange tilfeller er usikkerheten berettiget siden det faktisk ikke er noen fullstendig dokumentasjon på hva som slippes ut ved slike forsøk.
Energos ASA fikk nylig tillatelse til å brenne 1 500 tonn impregnert trevirke ved forbrenningsanlegget Energos Ranheim Energigjenvinning i Trondheim kommune. De kravene som stilles her framstår som lite tilfredsstillende.
For det første dekker ikke målingene alle aktuelle utslippsparametere. Nettopp siden dette dreier seg om prøvebrenning, er det viktig å få flest mulig resultater brakt på det rene. Dette ansvaret bør bransjen selv ta, og slike prøvebrenninger er en god anledning for å få ny kunnskap om hvilke utslippsparametere som er mest aktuelle. Det stilles i dag for eksempel ingen krav om målinger på utslipp av bromerte flammehemmere som vi vet er stadig mer utbredt i produkter eller andre halogenerte organiske forbindelser med unntak av dioksiner og furaner.
Videre er det en kjensgjerning at utslippene ofte er større når forbrenningen er mindre stabil, noe som oftere vil være tilfellet ved prøvebrenning enn ved ordinær drift. Dette kan spesielt føre til en større dannelse av dioksiner. Siden det ikke er krav om kontinuerlig måling av alle parametere som det stilles krav om måling av, kan dette føre til at utslippene i realiteten er større enn del målingene gir inntrykk av. 1. januar trådte den nye miljøinformasjonsloven i kraft, en lov som skal sikre tilgang til miljøinformasjon og dermed gi allmennheten økt mulighet til å skaffe seg kunnskap om og innflytelse i miljøsaker og miljøspørsmål. I tillegg skal loven fremme deltakelse i offentlige beslutningsprosesser av betydning for miljøet. Dersom intensjonene bak loven skal følges opp, bør man som et minimum stille krav om at alle aktuelle utslippsparametere blir vurdert.

Børge Brende (H)

Svar

Børge Brende: Regjeringen ønsker i sterkere grad å legge til rette for at tiltak i avfallssektoren skal bidra til å nå målsettinger i både klima- og energipolitikken, jf. bl.a. St.meld. nr. 15 (2001-2002), Tilleggsmelding til St.meld. nr. 54 (2000-2001) Norsk klimapolitikk. Ved at økt energiutnyttelse av avfall kommer til erstatning for fossile energikilder, oppnås dobbelt positiv klimaeffekt, både reduserte metanutslipp fra deponering av avfall og sparte utslipp av klimagasser fra erstattet fossilt brensel. Regjeringen har som mål å utløse ny fornybar energiproduksjon og energisparing på til sammen 10 TWh pr. år innen 2010. Økt avfallsbasert energiproduksjon er sentralt for oppnåelsen av dette målet.
Historisk har det vært relativt få forbrenningsanlegg for avfall i Norge. Dette er i ferd med å endre seg. Det har den senere tiden blitt etablert flere nye anlegg, mens nye er under prosjektering. Statistikken viser at utslipp fra avfallsforbrenning er betydelig redusert de siste årene og utgjør nå en svært liten andel av de totale utslippene i Norge. Dette skyldes i hovedsak at anleggene er tilpasset svært strenge utslippskrav, og at det er blitt utviklet og tatt i bruk ny miljøvennlig teknologi.
Forbrenning av både ordinært og farlig avfall er regulert i forskrift om forbrenning av avfall, som trådte i kraft 1. januar 2003. Forskriften er en gjennomføring av EØS-avtalens direktiv om forbrenning av avfall. Det stilles like strenge krav til utslipp og målinger for forbrenning av alle typer avfall, bortsett fra at det for farlig avfall er strengere betingelser til selve forbrenningsprosessen. Dette sikrer at særlig miljø- og helseskadelige forbindelser brytes ned til mindre skadelige stoffer. For en rekke stoffer stilles det krav om kontinuerlige målinger, mens det for andre stoffer foretas periodiske målinger. De stoffene som måles kontinuerlig fungerer imidlertid som indikatorparametere, slik at forhøyede utslipp av også andre stoffer kan avdekkes. I tillegg føres det streng kontroll med forbrenningsprosessene, som ofte vil være mer avgjørende for utslippene enn hva slags type avfall som forbrennes.
Dersom et anlegg for ordinært avfall ønsker å forbrenne også farlig avfall, må det søkes om særskilt tillatelse til dette. Ofte gis det først en tidsbegrenset tillatelse til prøveforbrenning. I en slik tillatelse stilles samme strenge krav til utslippsmålinger som i en ordinær tillatelse. I tillegg stilles det krav til måling av stoffer som er relevante ved den aktuelle prøvebrenningen, for eksempel kobber, krom og arsen ved forbrenning av trykkimpregnert trevirke. På bakgrunn av tilegnede erfaringer, blir det vurdert om det skal gis permanent tillatelse. Dette sikrer at alle relevante aspekter ved prøveforbrenning vurderes grundig, både før, under og etter selve gjennomføringen. Det forutsettes således at miljøvernmyndigheten på en slik bakgrunn finner frem til miljø- og helsemessig forsvarlige løsninger.
Ifølge SFT, viser tidligere prøveforbrenninger av impregnert trevirke ved ordinære avfallsforbrenningsanlegg at utslippene til luft var godt innenfor de grenseverdiene som er fastsatt i forskriften om forbrenning av avfall. Det er også foretatt prøveforbrenninger av avfall med innhold av bromerte flammehemmere. Disse forsøkene kunne også vise til svært lave utslipp, både av bromerte flammehemmere i sin opprinnelige form og av særlig aktuelle nedbrytningsprodukter fra disse stoffene, som for eksempel bromerte og klorerte dioksiner.
Forbrenningsprosjektet på Ranheim, som det refereres til, er fortsatt underlagt saksbehandling hos fylkesmannen. Det er derfor ikke riktig av meg å kommentere dette konkret.
Med dagens moderne forbrenningsteknologi og de svært strenge kravene som er på plass, anser jeg det som ikke hensiktsmessig å gi pålegg om ytterligere nye, strenge krav til forbrenning av avfall utover det som allerede gjelder for alle anlegg i EU og EØS.