Skriftlig spørsmål fra Øyvind Korsberg (FrP) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:626 (2003-2004)
Innlevert: 26.04.2004
Sendt: 26.04.2004
Besvart: 03.05.2004 av miljøvernminister Børge Brende

Øyvind Korsberg (FrP)

Spørsmål

Øyvind Korsberg (FrP): Jeg viser til mitt spørretimespørsmål 21. april 2004 hvor statsråden svarte at en samlet plan for vindkraftutbygging ville medføre for mye byråkrati. Det eksisterer en Samlet plan for vannkraft, og denne er revidert en rekke ganger. I prosessen involveres en rekke organisasjoner og det oppstår/avdekkes en rekke interessekonflikter mellom miljøvernere, grunneiere, lokalsamfunn og kraftprodusenter.
Hvorfor er det unødvendig byråkrati å kartlegge miljøkonsekvenser for vindkraft men ikke for vannkraft?

Begrunnelse

Sitat fra statsrådens svar:

"Miljøverndepartementet og Olje- og energidepartementet har i samråd funnet ut at det vil være lite hensiktsmessig å utarbeide en samlet plan for vindkraftutbygging. Utarbeidelse av en slik plan forutsetter at et tilnærmet ubegrenset antall potensielle lokaliteter langs vår kyst tas opp til vurdering, med det betydelige merarbeid og byråkrati det medfører."
[...] "I mitt svar til representanten Korsberg fastslo jeg at alle meldte vindkraftanlegg "gjennomgår en omfattende behandling etter energiloven og plan- og bygningsloven". Så sa jeg at for "alle vindkraftprosjekter er det krav til konsekvensutredning der alle de viktige aspekter av utbyggingsplanene skal belyses". Utgangspunktet er altså at de aktuelle og konkrete vindkraftprosjektene skal konsekvensutredes."

Undertegnende kan konkludere med at Regjeringen argumenterer med behov for helhetlige vurderinger vedrørende vannkraftprosjekt totalt sett, men innen vindkraft nøyer seg med å vurdere hvert enkelt vindkraftprosjekt uten å kreve en helhetlig vurdering av totaliteten.

Børge Brende (H)

Svar

Børge Brende: Som jeg redegjorde for i mitt svar til representanten Korsberg i spørretimen den 21. april i år, ville det være en meget omfattende prosess å lage en helhetlig plan for vindkraft som grunnlag for å behandle konsesjonssøknader. Det ville også være en langt mer omfattende prosess enn på tilsvarende måte å utarbeide Samlet plan for vassdrag.
Potensialet for vannkraftutbygging er av naturgitte årsaker begrenset til vassdragenes lokalisering. I motsetning til dette er potensialet for lokaliteter for vindkraftutbygging langs vår kyst tilnærmet ubegrenset.
Dertil kommer at kjennskapen til vassdragsressursene og de fleste aktuelle økonomisk nyttbare vannkraftprosjekter var kartlagt og godt kjent på tidspunktet for utarbeidelsen av den første Samlet plan for vassdrag på begynnelsen av 1980-tallet. Kjennskapen til vinddata for alle potensielle lokaliteter er derimot meget begrenset.
Utarbeidelse av en samlet plan for vindkraftutbyggingen tilsvarende det man har for vannkraft ville, dersom den skulle ha noen verdi i forhold til vurdering av egnede lokaliteter for utbygging, måtte innebære grundige vindmålinger i terrenget. En slik vindkartlegging forutsetter oppsetting av et meget stort antall vindmålemaster langs kysten, noe i likhet med de hydrologiske målestasjonene som ble opprettet over hele landet flere tiår før Samlet plan for vassdrag ble utarbeidet. Kostnadene ved slike vindmålinger er omfattende. For de prosjektene som til nå er lansert er det brukt fra 300 000 til 3 mill. kr til måling av vind for hvert enkelt prosjekt. I de fleste tilfeller og for større lokaliteter må en ha flere målepunkter og undersøkelser over flere år for å kunne si noe sikkert om lønnsomheten ved lokaliteten.
I tillegg til sikre vinddata for et tilnærmet ubegrenset antall lokaliteter må kapasitet og kostnader for kraftoverføring fra anleggene beregnes og det må foretas vurderinger av infrastruktur som veier og kaianlegg. Først når dette arbeidet er gjennomført vil en kunne starte opp arbeidet med å vurdere konsekvensene for miljø og andre viktige samfunnshensyn.
Som jeg redegjorde for i Stortinget ser jeg det derfor ikke som hensiktsmessig å bygge opp et behandlingssystem for vindkraftsaker som tilsvarer Samlet plan for vassdrag. Som jeg også nevnte i mitt svar i spørretimen ble spørsmålet om å utarbeide en nasjonal samlet plan for vindkraft også vurdert under regjeringen Stoltenberg, og det ble trukket samme konklusjon.
Selv om det ikke utarbeides en samlet plan for vindkraft, er det ikke grunnlag for å hevde at vindkraftutbygging underlegges en mindre grundig behandlingsprosedyre enn for utbygging av vannkraft. Alle de meldte vindkraftanleggene gjennomgår en omfattende behandling etter energiloven og plan- og bygningsloven. For vindkraftprosjekter er det i utgangspunktet krav til konsekvensutredning der interesseorganisasjoner og berørte myndigheter trekkes inn og alle viktige aspekter av utbyggingsplanene blir belyst. Normal behandlingstid for vindkraftprosjekter, fra forhåndsmelding til rettskraftig vedtak, er i dag på fra 2 til 3 år. Jeg har tiltro til at denne grundige behandlingsformen sikrer at vindkraftutbyggingen vil skje innenfor miljømessig akseptable rammer.