Skriftlig spørsmål fra Signe Øye (A) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:637 (2003-2004)
Innlevert: 29.04.2004
Sendt: 30.04.2004
Besvart: 05.05.2004 av kommunal- og regionalminister Erna Solberg

Signe Øye (A)

Spørsmål

Signe Øye (A): Alle personer med endelig avslag på asylsøknaden eller som ikke har fått utsatt iverksetting, mistet fra 1. januar 2004 retten til å oppholde seg på statlige mottak og mistet også pengestøtte. Dersom personen nekter å forlate mottaket skal UDI begjære utkastelse overfor namsmannen. I den forbindelse viser det seg at iverksettelsen tar tid. I dag mottar disse personene ingen støtte til livsopphold.
Hvem har ansvaret for at disse personene faktisk får mat i perioden før namsmannen iverksetter utkastelse?

Begrunnelse

I Vågan kommune har de første 6 asylsøkerne fra Etiopia fått brev om at de har mistet retten til å oppholde seg i det statlige mottaket. Begjæring om utkastelse er imidlertid ikke effektuert. Ifølge kommunen vil dette kunne ta opp til flere måneder før utkastelse vil skje. Samtidig har etiopierne mistet retten til all form for pengestøtte. Alle landets kommuner har i brev av 29. desember 2003 fra UDI fått retningslinjer som sier at disse personene ikke har rett til sosiale ytelser, og at slike søkere bør henvises til politiet. Dette stiller kommunene er en svært vanskelig situasjon. I utgangspunktet har ikke kommunene noe direkte med de statlige asylmottakene å gjøre. Situasjonen setter imidlertid kommunen i en umulig situasjon. De kan vanskelig sitte rolig å se på at mennesker ikke har mat over lengre perioder.

Erna Solberg (H)

Svar

Erna Solberg: I Reglement for økonomisk hjelp til personer i statlig mottak (pengereglementet), som fastsetter de økonomiske ytelsene for beboere i mottak, står det:

"Beboere som har mottatt endelig avslag på sin asylsøknad, eller som etter klage på Utlendingsdirektoratets vedtak ikke er gitt utsatt utreisefrist, mister ytelser fra den dato som er satt som utreisefrist. Utlendingsdirektoratet kan i særlige tilfeller bestemme at ytelser først skal falle bort fra et senere tidspunkt."

Ordlyden i bestemmelsen er i dag den samme som det har vært siden 1. juni 2002, men praksis er strammet inn fra 1. januar 2004. Praksis før 1. januar i år har vært at beboere i mottak med endelig avslag på asylsøknaden har mistet lommepengeandelen av den økonomiske støtten, men har fått beholde støtten til livsopphold eller fått mat på mottaket. Praksis etter 1. januar 2004 er at beboere i mottak med endelig avslag på asylsøknaden også mister støtten til livsopphold og får heller ikke utdelt mat og nødvendige hygieneartikler på mottaket.
Beboere i mottak med avslag på asylsøknaden som søker om å få reise hjem frivillig med International Organization for Migration (IOM) og som bidrar aktivt og troverdig med å skaffe reisedokumenter, får imidlertid fortsatt bo i mottak. Så lenge samarbeidet er aktivt og troverdig, vil de bli gitt økonomisk støtte til livsopphold etter pengereglementet.
Fra ordningen med bortfall av botilbud har jeg også gjort unntak for barnefamilier og enslige mindreårige. Videre kan Utlendingsdirektoratet (UDI) bestemme, etter en særskilt vurdering, at noen enkeltpersoner fortsatt skal få bo i mottak.
Sosial- og helsedirektoratet skriver følgende i rundskriv av 2003:

"Når en person med endelig avslag på asylsøknaden ikke forlater landet frivillig innen (utreise)fristen, er det i realiteten ingen norsk myndighet som har plikt til å sørge for vedkommendes livsopphold. Samfunnet som sådan har imidlertid et generelt ansvar for å yte akutt, livsnødvendig hjelp i en nødssituasjon. Dette følger av alminnelige nødrettsbetraktninger. Dette innebærer også at en person kan ha krav på hjelp i form av sosiale tjenester i spesielle, akutte situasjoner uavhengig av oppholdets lovlighet."

Mitt departement vil sammen med Sosialdepartementet gjennomgå om det er behov for klargjørende retningslinjer i forbindelse med dette.
Jeg er opptatt av å beskytte asylinstituttet, og denne ordningen er et viktig signal til personer uten behov for beskyttelse i Norge. Begrunnelsen for at enslige voksne og par uten barn med endelig avslag på asylsøknaden mister botilbudet i mottak er at mange med endelig avslag ikke oppfyller plikten til å forlate landet. For å få flere uten behov for beskyttelse til å reise hjem, har jeg derfor sett det som nødvendig at botilbudet skal falle bort for disse personene.