Skriftlig spørsmål fra Bjørn Jacobsen (SV) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:652 (2003-2004)
Innlevert: 04.05.2004
Sendt: 05.05.2004
Besvart: 12.05.2004 av utenriksminister Jan Petersen

Bjørn Jacobsen (SV)

Spørsmål

Bjørn Jacobsen (SV): Har Noreg utarbeidet eigne lister over terroristorganisasjonar, eller bruker ein samarbeidande lister med andre land; kva kriteria leggast til grunn for at organisasjonar, politiske, internasjonale eller andre skal komme på ei slik liste, og står den kurdiske folkekongressen Kongra-Gel på ei eventuell slik norsk liste, eller for Noreg, internasjonalt samarbeidande/rådgjevande liste?

Begrunnelse

Internasjonalt finnes det ulike former for lister over organisasjonar som kan være ein trussel i høve terrorisme. Det er også ei kjensgjerning at definisjonen mellom kva som er terrorisme og kva som er legitimt politisk arbeid kan være vanskeleg å trekke opp.
Fleire land, FN og EU opererer med slike lister og ut i frå dei kan ein sjå at det legges ulike vurderingar til grunn for korsen organisasjonar som bør stå på slike lister fordi det visstnok er ulike land som står på dei ulike lister.
Det som er viktig i denne samanhengen er at organisasjonar som driver eit legitimt politisk arbeid ikkje hindrast unødig i sitt arbeid ved å urettmessig komme på ei slik liste. Ein vil jo då oppnå å hindre utvikling av folkestyre. Det motsatte av å hindre terrorhandlingar enten dei er statlege eller gjøres av organisasjonar og enkeltpersonar.
Den støtta som for eksempel den norsk fagrørsla og den norske kyrkja ga til motstandskampen i Sør-Afrika kunne ein ha risikert ville bli definert som bidrag til terrorhandlingar og derfor kvalifisert disse folkerørslene til å bli ståande på ei liste av terrororganisasjonar.
Kurdarane sin største organisasjon i Tyrkia, folkekongressen Kongra-Gel har komme på EU si liste over terrororganisasjonar.

Jan Petersen (H)

Svar

Jan Petersen: FNs sikkerhetsråd vedtok i kjølvannet av terroranslagene 11. september 2001 resolusjon 1373 (2001) som gir anvisning på en rekke tiltak som medlemsstatene er forpliktet til å gjennomføre, herunder tiltak for å forhindre finansiering av terrorisme. Resolusjonen forplikter imidlertid ikke medlemsstatene til å utferdige lister over personer og organisasjoner som hevdes å være terrororganisasjoner. Norge har ikke utferdiget slike lister.

Internasjonalt er Norge, som alle FNs medlemsstater, folkerettlig bundet av den listen som Sikkerhetsrådet gjennom resolusjon 1390 (2002) har opprettet over grupperinger og individer som har forbindelser til Osama bin Laden, al-Qaida eller Taliban. En komité bestående av alle Sikkerhetsrådets medlemsland avgjør om den nødvendige tilknytningen foreligger og om vilkårene for listeføring dermed er oppfylt.

Som ledd i EUs gjennomføring av ovennevnte Sikkerhetsrådsresolusjon 1373 vedtok EUs råd 27. desember 2001 en såkalt felles holdning som bl.a. definerer terrorhandlinger samt personer og bevegelser som står bak slike. Rådet utarbeidet en liste over individer, organisasjoner og bevegelser som falt inn under denne definisjonen. Listen er senere blitt oppdatert en rekke ganger, senest 4. april 2004. Den er basert på opplysninger om at kompetent nasjonal myndighet, på grunnlag av troverdige bevis, har igangsatt etterforskning eller straffeforfølgning for en terrorhandling, eller at det er avsagt dom for slike handlinger mot individer, organisasjoner eller bevegelser.

Etter invitasjon fra EU, sluttet Norge, i likhet med alle EUs søkerland og EØS/EFTA-landene, opp om nevnte felles holdning. Norge har også sluttet opp om de oppdateringer som er foretatt.

Grupperingen det vises til i spørsmålet er ikke oppført på FNs liste, men står på EUs liste under følgende henvisning: Kurdistan Worker's Party (PKK) (a.k.a. KADEK, a.k.a. KONDRA-Gel).