Skriftlig spørsmål fra Trond Giske (A) til kultur- og kirkeministeren

Dokument nr. 15:655 (2003-2004)
Innlevert: 05.05.2004
Sendt: 05.05.2004
Besvart: 13.05.2004 av kultur- og kirkeminister Valgerd Svarstad Haugland

Trond Giske (A)

Spørsmål

Trond Giske (A): I svar på skriftlig spørsmål nr. 594 (2003-2004) viser kulturministeren til vedtatte planer om varig økning av kulturbudsjettet. Disse utgjør 341 mill. kr. I tillegg nevnes andre satsinger, men disse tallfestes ikke. Likevel sa statsråden i Stortinget 1. april 2004 at samlet satsing er beregnet til 1 mrd. kr.
Hvilke tall er lagt til grunn for satsingene når man er kommet fram til 1 mrd. kr, spesifisert på hvert enkelt tiltak under punktene musikk, scenekunst, film m.m., billedkunst m.m., språk, litteratur, kunstnere og kulturbygg?

Begrunnelse

Svaret i skriftlig spørsmål nr. 594 gir ikke noe grunnlag for å forstå hvordan tallet 1 mrd. kr er fremkommet. I kulturmeldingen er det heller ingen slik beregning. Tallet kom fra kulturministeren i stortingsdebatten 1. april, og det er derfor vesentlig at det fremlegges informasjon om hva som er grunnlaget for dette tallet.
I svaret på skriftlig spørsmål nr. 594 vises det til allerede vedtatte planer i Stortinget. Dette gjelder først og fremst ABM-feltet, operasatsingen og Stavanger som europeisk kulturby. Ifølge vedtatte planer, vil ABM-satsingen fra nå av vil utgjøre 291 mill. kr årlig og styrkingen av Den Norske Opera 50 mill. kr. Dette utgjør 341 mill. kr. Da gjenstår ca. 650 mill. kr.
Tallet 1 mrd. kr ble i stortingsdebatten brukt spesifikt som en sammenligning med kravet fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet om at kulturbudsjettet må økes til 1 pst. av statsbudsjettet innen 2014. Bevilgningen til Stavanger som Europeisk kulturby er en engangsstøtte, og innebærer ikke en varig økning av kulturbudsjettet, og vil dermed ikke utgjøre en del av en slik opptrapping.
Andre av satsingene som er nevnt vil ikke ha noen konsekvens for kulturbudsjettet fordi de ikke medfører noen forpliktelser om økte bevilgninger, eller det belastes andre deler av statsbudsjettet eller overskuddet fra Norsk Tipping.
En rekke nye satsinger ramses opp. Når kulturministeren sier at satsingene utgjør 1 mrd. kr, må det forstås om at det ligger anslag over de ulike satsingene til grunn. For å kunne forholde seg til kulturmeldingen i det videre arbeidet, er det viktig at dette kommer fram.

Valgerd Svarstad Haugland (KrF)

Svar

Valgerd Svarstad Haugland: I begrunnelsen til spørsmålet påpeker Trond Giske at tallet 1 mrd. kr ble brukt i stortingsdebatten spesifikt som en sammenligning med kravet fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet om at kulturbudsjettet må økes til 1 pst. av statsbudsjettet innen 2014.
I Innst. S. nr. 155 (2003-2004) kvantifiserer Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet dette til å utgjøre en økning på 1,3 mrd. kr i forhold til inneværende års kulturbudsjett, men det foreligger ingen detaljert anvisning for hvordan dette beløpet er tenkt fordelt på ulike områder og tiltak.
Mitt utsagn i stortingsdebatten om en samlet styrking på anslagsvis 1 mrd. kr har således et presisjonsnivå helt på linje med Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiets målsetting om ca. 1,3 mrd. kr i realøkning for statlige bevilgninger til kulturformål. Ettersom de nevnte partiene også inkluderer kulturskolene i sine satsingsområder, et oppgavefelt som ligger utenfor Kultur- og kirkedepartementets ansvar, formoder jeg at det i realiteten er lite som skiller Regjeringens og Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiets vilje til å styrke Kultur- og kirkedepartementets budsjett.
For øvrig må jeg presisere at det i vårt styringssystem som kjent er en vesentlig forskjell på en budsjettproposisjon og en sektorplan av langtidskarakter, slik denne stortingsmeldingen er. Det vil være helt unaturlig å angi eksakte summer på en serie enkeltposter og enkelttiltak i et slikt dokument. Tallet 1 mrd. kr sier noe om ambisjonsnivået i et 10-årsperspektiv, men den mer detaljerte fordelingen må skje i de enkelte års budsjettproposisjoner.