Skriftlig spørsmål fra Olav Gunnar Ballo (SV) til helseministeren

Dokument nr. 15:657 (2003-2004)
Innlevert: 05.05.2004
Sendt: 06.05.2004
Besvart: 14.05.2004 av helseminister Dagfinn Høybråten

Olav Gunnar Ballo (SV)

Spørsmål

Olav Gunnar Ballo (SV): På konferansen "Tvang og frivillighet i psykisk helsevern" i Folkets Hus den 3. og 4. mai 2004 beskrev pasienter og pårørende omfattende erfaringer med tvang i det psykiske helsevernet, som ble opplevd som krenkende og som et overgrep mot den enkeltes integritet.
Hvordan vurderer statsråden omfanget av tvangsbruk opp mot lovens og opptrappingsplanens intensjoner, og hvilke tiltak ser statsråden for seg for å redusere bruken av tvang?

Begrunnelse

Etter undertegnedes vurdering er det viktig å kartlegge særlig tre forhold omkring bruken av tvang innen det psykiske helsevernet:
1. Hva er den faktiske situasjonen når det gjelder tvangsbruk, og hvordan har situasjonen endret seg over tid?
2. I hvilken grad bidrar lov om psykisk helsevern til å beskytte mot unødig og krenkende bruk av tvang, og i hvilken grad er det behov for endringer i loven for bedre å beskytte mot dette?
3. I hvilken grad er det en sammenheng mellom omfanget av tvangsbruk og mangel på kvalifisert personell?

Dagfinn Høybråten (KrF)

Svar

Dagfinn Høybråten: Som helseminister har jeg ved flere anledninger uttrykt bekymring over den forholdsvis omfattende bruk av tvang innenfor det psykiske helsevernet. Det er et viktig mål å få redusert denne tvangsbruken, og jeg har også redegjort for dette i St.prp. nr. 1 (2003-2004) under punktet "Reduksjon og kvalitetssikring av tvangsbruk" (sidene 191-192).

I Opptrappingsplanen for psykisk helse er reduksjon av tvangsbruk fremhevet som en egen målsetting. De strukturelle målsettingene om å bygge ut et lett tilgjengelig, desentralisert psykisk helsevern som skal samarbeide nært med kommunale tjenester, utgjør viktige forutsetninger for å få redusert tvangsbruken. Ikke minst vil bedre muligheter til å starte behandling og hjelp tidlig, før problemene blir for store og fastlåste - og systematisk oppfølging etter utskrivelse, kunne føre til at forekomsten av tvangsbruk går ned.

I tillegg er det mange av de øvrige områdene av opptrappingsplanen som er relevante for å bidra til å få ned tvangsbruken. Noe av det viktigste i denne sammenheng er å få til en levende brukermedvirkning. Økt vekt på brukerperspektivet er tydelig markert overfor De Regionale Helseforetakene i styringsdokumentene for 2004.

Brukerne minner oss hele tiden på nødvendigheten av å granske tvangsbruken kritisk. Fra Mental Helse Norge har jeg mottatt flere brev der de påpeker det de mente var overdreven, og ofte unødvendig eller ulovlig tvangsbruk, og med krav om gransking av tvangsbruken. Landsforening for Pårørende innen Psykiatri (LPP) tok også opp bruken av tvang i 2002 i forbindelse med sitt innspill til statsbudsjettet for 2003. LPP ba om at det ble startet en nasjonal strategi- eller handlingsplan for reduksjon av tvang.

På bakgrunn av ovennevnte har jeg gitt Sosial- og helsedirektoratet i oppdrag å utarbeide en handlingsplan for redusert bruk av tvang. Denne planen skal også omfatte bedre registrering og kartlegging av omfang og typer av tvangsbruk. Jeg har videre stilt krav om at brukerorganisasjonene skal delta i arbeidet. I tillegg til de sentrale brukerorganisasjonene vil de sentrale yrkesorganisasjonene, Regionale helseforetak og forskningsmiljøet bli invitert til å komme med innspill og kommentarer.

Jeg vil gi Stortinget nærmere informasjon om status for dette arbeidet i budsjettforslaget for 2005.

Kunnskap om den faktiske situasjonen er nødvendig i arbeidet for redusert tvangsbruk innen det psykiske helsevernet. Datakilden for opplysninger om tvangsbruk har fra og med 2000 vært Minste Basis Datasett (MBDS), som fra det året ble innført som et obligatorisk rapporteringssystem for alle institusjoner innen psykisk helsevern for voksne. Gjennom dette systemet vil vi få opplysninger om paragraf ved henvisning, innleggelse (vedtak), nye vedtak som omgjøring av tvungent opphold til frivillig opphold, utskrivning, tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold, tvangsmiddelbruk, tvangsmedisinering, skjerming, klager på vedtak og medhold/avslag på klager. Dessverre har det vært oppstartproblemer som har gjort at vi ikke har fått fullstendige data på disse områdene hittil. Ett av målene i handlingsplanen blir å få denne rapporteringen opp på 100 pst. i 2004 og å sikre kvaliteten på rapporteringen.

Komplette data skal bearbeides og presenteres i en pedagogisk og lett tilgjengelig form. Data som viser forekomst av tvang bør være lett tilgjengelig for alle - brukere, organisasjoner, fagfolk og politikere. Dette vil kunne gi et godt grunnlag for kritisk debatt om tvang og tvangsformer. Videre er dette viktig for å kunne følge utviklingen over tid, og å kunne følge med på om tvangen øker eller minker. Dette vil også gjøre det mulig å følge med på om handlingsplanen virker, om tvangen faktisk reduseres.

Endelig vil jeg nevne at erfaringene fra de såkalte gjennombruddsprosjektene, som har vært finansielt støttet av departementet, viser at bevisstgjøring og fokus på selve tvangsbruken bidrar til å redusere denne. Gjennom handlingsplanen ønsker jeg nettopp å opprettholde fokuset på tvangsbruken innen det psykiske helsearbeid, og bidra til en øket bevisstgjøring og refleksjon hos utøverne.