Skriftlig spørsmål fra Karita Bekkemellem (A) til nærings- og handelsministeren

Dokument nr. 15:658 (2003-2004)
Innlevert: 06.05.2004
Sendt: 06.05.2004
Besvart: 12.05.2004 av nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen

Karita Bekkemellem (A)

Spørsmål

Karita Bekkemellem (A): Det er maksimumssatser for industrivarer innen WTO. Medlemslandene kan selv velge å sette tollsatsene lavere enn maksimum. Norge har generelt lave tollsatser på industriprodukt, mens andre land som Norge konkurrerer med har høyere satser.
Finnes det noe statsråden kan gjøre for små norske produsenter som møter på slike problem ved import og eksport?

Begrunnelse

Den norske bedriften Moxy Engineering AS er en av få produsenter i verden som produserer en viss type dumpere. Moxy konkurrerer på verdensmarkedet og har ønske om å komme inn på markedet i Sør-Afrika, men får problem siden tollsatsen på dumpere er 20 pst. i Sør-Afrika. Utenlandske produsenter som vil inn i Norge møter langt lavere tollsatser. Bedriften har tatt opp dette med statsråden i brev av 30. januar 2004.

Ansgar Gabrielsen (H)

Svar

Ansgar Gabrielsen: Jeg er meget opptatt av å sikre norske bedrifter gode rammevilkår både på eksportmarkedene og på hjemmemarkedet. Markedsadgang er en forutsetning for handel og verdiskaping.

Gjennom WTO arbeides det for å redusere tollsatser på global basis. Som følge av Uruguay-runden har medlemslandene bundet et stort antall tollsatser på et maksimumsnivå. Det er store variasjoner i maksimumsnivået. Industrilandene har hovedsakelig et vesentlig lavere maksimumsnivå for industrivarer enn utviklingslandene. Innenfor gruppen av utviklingsland er det også store forskjeller. Norge har et meget lavt bundet tollnivå på 3,1 pst.

Mange medlemsland har valgt å anvende lavere tollsatser enn de tollsatsene landene har bundet i WTO for deler av importen. Dette gir andre land bedre markedsadgang for de varer det gjelder til disse markedene, men ingen sikkerhet for at de anvendte tollsatsene opprettholdes over tid.

Tollreduksjoner gjennom WTO og harmonisering av tollnivåer mellom land er en kontinuerlig prosess, forhåpentligvis mot en tollfri verden. Det er imidlertid en tidkrevende prosess. Tempoet i fremforhandlingen av internasjonale tollreduksjoner reflekterer det faktum at landene selv, som suverene stater, må bli enige om tollnivå og tollreduksjoner.

Jeg var selv i Doha i november 2001 da Doha-runden ble lansert og i Cancún i september 2003 da medlemslandene ikke klarte å komme til enighet om et rammeverk for videre liberalisering. Dette illustrerer, slik jeg ser det, at medlemslandene ønsker ytterligere liberalisering av handelen, men fremdriften begrenses av kompleksiteten knyttet til å få mange land på ulike utviklingsnivåer til å enes om hvordan liberaliseringen skal gjennomføres. Utviklingslandene fremholder at de av hensyn til sitt økonomiske utviklingsnivå ikke kan redusere tollsatsene for industrivarer like mye som industrilandene. Dette innebærer at forskjellene mellom medlemslandenes tollnivåer ikke kan forventes å fjernes som følge av Doha-runden. Imidlertid har jeg forventninger om en betydelig harmonisering av landenes tollnivå. Jeg vil fortsette å arbeide for at norske eksportinteresser i størst mulig grad ivaretas i Doha-runden gjennom å bringe mine synspunkter frem for utenriksministeren, som har forhandlingsansvaret for WTO.

Store forskjeller i tollsatser mellom land vil foranledige situasjoner hvor bedrifter, særlig fra utviklingsland, opererer under tollbeskyttelse på hjemmemarkedet og kan eksportere tollfritt til mange eksportmarkeder, som oftest i industriland. Dette har en klart konkurransevridende effekt.

EFTAs handelsavtaler er et supplement til det multilaterale regelverket i WTO. Gjennom EFTA-avtalene kan Norge sikre enda bedre markedsadgang for eksportprodukter til sentrale eksportmarkeder enn det WTO gir. EFTA-avtalene kan gi mulighet for ytterligere liberalisering på områder av spesiell betydning for Norge. Norge har gjennom EFTA inngått et betydelig antall frihandelsavtaler med aktuelle handelspartnere. Jeg tar sikte på i tiden fremover å bidra til at EFTA-avtaler i størst mulig grad brukes for å gi norske eksportører bedret markedsadgang på sentrale eksportmarkeder.

Norske tollsatser på industrivarer er blitt redusert hvert år siden 1995, dels som følge av WTO-avtalen, og dels som følge av at norske myndigheter på eget initiativ har fjernet rundt 2 500 tollsatser. Jeg mener at avvikling av industritoll i Norge har mange fordeler. Det gir enklere rammebetingelser for næringslivet og frigjør administrative ressurser både i bedriftene og i toll- og avgiftsetaten. Avvikling vil fjerne vilkårlige ulikheter i avgiftsbelastningen på ulike produkter. Næringslivets behov for å forholde seg til kompliserte opprinnelsesregelverk i frihandelsavtalene og i GSP-ordningen vil også bli redusert. Fjerning av tollsatser vil også bedre utviklingslandenes markedsadgang i Norge. Spesielt viktig er det at avvikling av industritoll i Norge vil gi lavere priser på konsumvarer til forbrukere og på innsatsvarer til næringslivet. Økt import og sterkere importkonkurranse forventes å bidra til økt samfunnsøkonomisk effektivitet og verdiskaping. Følgelig vil det være samfunnsøkonomisk lønnsomt for Norge å redusere tollsatsene på hjemmemarkedet, selv om andre land ikke reduserer sine tollsatser tilsvarende.

Jeg er kjent med at Moxy Engineering AS møter toll på 20 pst. ved eksport av dumpere til det sørafrikanske markedet. Moxys henvendelse til Nærings- og handelsdepartementet av 30. januar 2004 ble besvart 25. februar 2004. I svarbrevet ble det vist til at det arbeides gjennom WTO for å redusere tollsatsene globalt. Som medlem i WTO vil Sør-Afrika, i likhet med andre medlemsland, måtte foreta tollreduksjoner i tråd med inngåtte avtaler i WTO. Det kan imidlertid ikke forventes at Sør-Afrika, som et utviklingsland, vil redusere tollsatsene for industrivarer til samme nivå som Norge. Norge arbeider også gjennom EFTA med å fremforhandle en frihandelsavtale med Sør-Afrika hvor en av målsettingene er å redusere tollsatsene for industrivarer betydelig. I vårt svarbrev til Moxy gjorde vi også oppmerksom på at Norge, som en liten åpen økonomi, er avhengig av utstrakt handel og at det av den grunn er ønskelig å bygge ned norske importbarrierer for industrivarer.