Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:661 (2003-2004) Innlevert: 06.05.2004 Sendt: 07.05.2004 Rette vedkommende: Olje- og energiministeren Besvart: 14.05.2004 av olje- og energiminister Einar Steensnæs
Hallgeir H. Langeland (SV): Det vises til den pågående debatten som raser i rogalandspressen angående vern og konsekvenser av vern av Bjerkreimsvassdraget. I den forbindelse står vernemotstandere mot vernere. Det ser særlig ut til at uenighet om konsekvensene i 100-metersonen kan være med på å skape unødige harde konflikter. Kan statsråden svare på hvilke prinsipper som ligger til grunn for å vurdere nydyrking, hyttebygging og mini- og mikrokraftverk i vernede vassdrag?
Einar Steensnæs: Spørsmålet er overført fra miljøvernministeren. Jeg vil innledningsvis få opplyse om at Regjeringen tar sikte på å fremme stortingsproposisjon om supplering av Verneplan for vassdrag for Stortinget i inneværende sesjon. De vedtak som Stortinget inntil nå har fattet om vern av vassdrag innebærer at forvaltningen ikke kan gi konsesjoner til kraftutbygging i slike vassdrag. Dersom miljøvirkningene av en utbygging er så små at det ikke kreves konsesjon, kan den gjennomføres i et vernet vassdrag. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har i innstillingen til Olje- og energidepartementet om supplering av verneplanen foreslått å åpne for konsesjonsbehandling av mikro- og minikraftverk (installert effekt opp til 1 MW) i vernede vassdrag. En forutsetning for å gi konsesjon vil være at verneverdiene ikke svekkes. Regjeringen vil komme tilbake til dette spørsmålet i proposisjonen som nå skal fremmes for Stortinget. I Stortingets vedtak om vern av vassdrag er det forutsatt at de verdiene som ligger til grunn for vassdragsvernet heller ikke må reduseres av andre typer inngrep. Først da vannressursloven trådte i kraft ble vassdragsvernet hjemlet i lov. Vannressursloven inneholder særregler for tiltak i vernede vassdrag. Nye tiltak i de vernede vassdragene kan bare tillates dersom verneverdiene ikke taler i mot. Utenfor vannressurslovens virkeområde følges vassdragsvernet opp i forvaltningen av andre lovverk som har relevans i denne forbindelse. Plan- og bygningsloven er her sentral. Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag (RPRVV) skal legges til grunn for planlegging etter plan- og bygningsloven. Retningslinjenes virkeområde er i hovedsak innen et belte på inntil 100 meter langs vassdraget, men også andre deler av nedbørfeltet er omfattet dersom det er faglig dokumentert at områdene har betydning for verneverdiene. Det er stor variasjon i de ulike vassdragenes inngrepsstatus, fra vassdrag i sentrale bystrøk til tilnærmet uberørte vassdrag. Videre er det ofte betydelig variasjon av inngrepsstatus i ett og samme vassdrag fra kilde til utløp. I RPRVV pekes det på at differensiering av vassdragene må etterstrebes på bakgrunn av verneverdier og arealtilstand, og at arealplanleggingen særlig må legge vekt på å ivareta verdiene som er knyttet til vassdragenes nærområder. Vassdragene kan inndeles i kategorier etter grad av menneskelig påvirkning og verneverdier. Kommunene skal klargjøre hvilke hensyn som er sentrale i de ulike delene av vassdraget. I tillegg til Regjeringens konkrete forslag til hvilke vassdrag som bør inngå i suppleringen, vil proposisjonen som nå skal fremmes blant annet ta for seg forholdet til mikro- og minikraftverk i vernede vassdrag og andre tiltak i vassdragene som representanten Langeland nevner.