Skriftlig spørsmål fra Anne Helen Rui (A) til justisministeren

Dokument nr. 15:668 (2003-2004)
Innlevert: 10.05.2004
Sendt: 11.05.2004
Besvart: 19.05.2004 av justisminister Odd Einar Dørum

Anne Helen Rui (A)

Spørsmål

Anne Helen Rui (A): Har norske myndigheter et samarbeid med myndighetene i de baltiske landene om forebygging og bekjempelse av HIV/AIDS og tuberkulose blant innsatte i fengsel?

Odd Einar Dørum (V)

Svar

Odd Einar Dørum: Bakgrunn

De nordiske land innledet i 1996, etter initiativ fra Europarådet, et samarbeid med fengselsmyndighetene i de baltiske stater. Europarådet har etablert en egen styringsgruppe for Nord-Balt Prison Project hvor Norge har vært en aktiv deltaker. Fra norsk side har samarbeidet vært konsentrert om Latvia og latviske fengselsmyndigheter. Det norske bidraget har i størrelsesorden vært på 1 mill. kr pr. år, og har vært finansiert gjennom Utenriksdepartementets Handlingsplan for søkerlandene til EU.

Fengselssamarbeidet med Latvia har vært organisert etter den såkalte fadderfengsel-modellen. Det innebærer at det har vært et konkret og praktisk samarbeid mellom norske fengsler og 6 av Latvias i alt 15 fengsler. I tillegg har det blitt etablert et tett samarbeid på sentralt administrativt nivå. Fengselssamarbeidet har blitt betegnet som et av de mest vellykkede norsk-latviske samarbeidsprosjekter.

De dramatiske politiske endringer som fant sted i tidligere Sovjetunionen og i Øst-Europa tidlig på 90-tallet medførte at store deler av den etablerte infrastruktur brøt sammen. Viktige samfunnsinstitusjoner ble rammet, herunder helsesektoren og fengselsvesenet. Disse strukturproblemene må anses som en medvirkende årsak til at en i flere av disse landene fikk en sterk økning av antall tuberkulosesmittede på 90-tallet. De største utslag fikk man i Russland og de baltiske stater. I de senere år har vi i disse samme landene også sett en urovekkende økning i antall HIV-smittede.

De nye helsemessige utfordringer representerer et betydelig problem i de berørte land. Særlig dramatisk har situasjonen vært i fengslene. En betydelig andel av innsatte har vært og er tuberkulosesmittet. Det er store lokale forskjeller når det gjelder antall HIV-smittede, men i enkelte fengsler har man rapportert om at opptil 20 pst. av innsatte er smittet.

Tiltak

A. Tiltak under Helsedepartementets myndighet

For å møte disse helsemessige utfordringene ble det, som et element i Østersjøsamarbeidet, opprettet en særskilt aksjonsgruppe, Task Force on Communicable Disease Control in the Baltic Sea Region, i 2000. Norge har vært den fremste bidragsyteren til denne aksjonsgruppen. Gruppens sentrale sekretariatsfunksjoner har vært ivaretatt av Helsedepartementet.

For å sikre en best mulig utnyttelse av tilgjengelige midler og tilgang på bredest mulig kompetanse, har det i de senere år blitt etablert et tett og godt samarbeid mellom Baltic Sea Task Force og fengselsprosjektet, som er administrert av Justisdepartementet. Blant annet er det etablert en egen kontaktgruppe for fengselshelse under Østersjørådets Aksjonsgruppe for smittevern.

B. Tiltak under Justisdepartementets myndighet



Utover å bistå Østersjørådets arbeidsgruppe for fengselshelse i Baltikum, har Justisdepartementets internasjonale fengselssamarbeid prioritert enkelte strakstiltak for å redusere spredningen av smittsomme sykdommer i latviske fengsler. Av disse tiltak bør følgende nevnes:

- Norske fadderfengsler har bidratt til generell rehabilitering av bygningsmasse, herunder sanitæranlegg og kjøkkenfasiliteter som er særlig viktig for bekjempelsen av tuberkulose. Videre har vi sørget for at alle fadderfengslene har blitt utstyrt med nytt tannlegeutstyr som er viktig for å redusere blodsmitte (for eksempel HIV og hepatitter). Personale har fått opplæring i rutiner for behandling av pasienter med smittsomme sykdommer.

- Vi har bidratt med utstyr til sykehuset i Sentralfengselet i Riga. Vi har også tilrettelagt for trenings- og rehabiliteringsmuligheter for innsatte i et planlagt fengselssykehus for tuberkulose.

- Vi har innledet et samarbeid med en organisasjon som driver opplysningsarbeid om HIV i latviske fengsler. De har drevet generelt informasjonsarbeid rettet mot stab og innsatte, samt individuelle samtaler med HIV-positive innsatte. Det er satt inn særlig fokus på opplysningsarbeidet blant unge innsatte.

I samarbeid med denne organisasjonen har vi utviklet et konsept for hvordan vi best mulig kan spre informasjon om HIV blant innsatte. Konseptet har fokusert på å utdanne kulturbærende innsatte som i sin tur har informert andre innsatte. Det er en både kostnadseffektiv måte å spre informasjon på, samtidig som man støtter opp om de ressurser som innsatte har.

- I 2002 og 2003 utformet og finansierte vi en opplysningskampanje som ble sendt på latvisk fjernsyn (både på latvisk og russisk språk). Hensikten var blant annet å sette fokus på situasjonen for syke innsatte og tiltak for å redusere spredningen av tuberkulose og HIV/AIDS. Sendingene har blitt tatt godt i mot og det er vårt inntrykk at det har økt den generelle bevisstheten rundt innsattes helsesituasjon i Latvia. En annen side av dette er at det kan bidra til å redusere stigmatisering og diskriminering av HIV-positive i og utenfor fengsel.

- I prosjektet "Varetekt i Østersjøregionen" som drives av Justisdepartementet, er det satt særlig fokus på helsesituasjonen for innsatte i varetekt i Østersjøregionen, herunder Baltikum og Nordvest-Russland. Blant annet er det nedsatt en regional arbeidsgruppe som ser på hvordan overbefolkningen i varetektsfengslene kan reduseres. Det er ventet at en redusert fangebefolkning i de baltiske land, i særdeleshet Latvia, vil gi positive helsemessige konsekvenser.

Konkluderende bemerkninger

Helsesituasjonen i Baltikum, og da særlig i de baltiske fengsler, gir fortsatt grunn til bekymring. Gjennom de samarbeidsprosjekter som er nevnt, og hvor Norge har hatt en sentral rolle, har imidlertid helsemyndigheter og deler av kriminalomsorgens personale blitt tilført materiell støtte og kompetanse. Disse investeringer sammen med en gradvis bedring av den helsemessige og sosiale infrastruktur gir håp om at situasjonen gradvis kan bringes under kontroll.

Baltic Sea Task Force vil i løpet av inneværende år bli avviklet. Fengselssamarbeidet med latviske myndigheter har som nevnt vært finansiert gjennom Utenriksdepartementets handlingsplan for søkerlandene til EU. Et eventuelt fortsatt samarbeid med latviske og baltiske fengselsmyndigheter forutsettes nå å bli finansiert gjennom de nye EU/EØS-finansieringsmekanismer. I henhold til de avtaler som er inngått med EU skal de midler som stilles til disposisjon for de nye medlemsstatene være mottakerstyrt. Det vil derfor i hovedsak være et ansvar for baltiske myndigheter å bestemme omfanget og innretningen av et eventuelt fortsatt fengselssamarbeid.