Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:673 (2003-2004) Innlevert: 11.05.2004 Sendt: 12.05.2004 Besvart: 21.05.2004 av miljøvernminister Børge Brende
Trine Skei Grande (V): Dagens deponiavgift er i for stor grad innrettet slik at den stimulerer til forbrenning av avfall i stedet for kildesortering. Planlegger miljøvernministeren endringer i avfallspolitikken som i større grad stimulerer til kildesortering, og hvordan er utviklingen i omfanget av innlevert avfall til deponering målt både i mengde og i innbetalt sluttavgift for 1. kvartal 2004 sett i forhold til 1. kvartal 2003?
Børge Brende: Det er en overordnet målsetting i avfallspolitikken å minimere avfallets potensielle miljøbelastning og samtidig utnytte avfallets positive egenskaper. Regjeringen har som mål at utviklingen i generert mengde avfall skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten, og at mengden avfall til sluttbehandling ikke skal utgjøre mer enn om lag 25 pst. innen 2010, jf. St.meld. nr. 25 (2002-2003) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. Siste tilgjengelige statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser en positiv utvikling: Andelen avfall som går til sluttbehandling reduseres stadig og var beregnet å utgjøre om lag 30 pst. i 2002. For å legge til rette for en fortsatt positiv utvikling, er avfallspolitikken basert på et samspill mellom en rekke ulike virkemidler som skal stimulere til at avfallsstrømmene i økende grad vris bort fra deponering og over til material- og energigjenvinning. Sluttbehandling av avfall er underlagt svært strenge behandlingskrav, blant annet som følge av nye forskrifter om deponering og forbrenning. Deponiforskriften, som Regjeringen fastsatte i 2002, forbyr deponering av våtorganisk avfall med det formål å hindre utslipp av klimagassen metan, et tiltak som dermed også bidrar til økt utsortering og gjenvinning. I tillegg er avgift på deponering og forbrenning sentrale virkemidler som priser miljøkostnadene for avfall som går til slik behandling. Fra 1. januar 2004 ble avgiften på deponering av avfall økt med om lag 20 pst., noe som ytterligere bedrer vilkårene for gjenvinning. I Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett, ble avgiften på forbrenning av avfall foreslått endret til en utslippsbasert avgift. En slik utformet avgift vil bety at forbrenningsanleggene belastes sine faktiske miljøkostnader, samtidig som den gir insentiver til valg av renest mulig forbrenningsteknologi. I tillegg er det etablert produsentansvar for ulike typer avfall som innebærer at produsenter og importører gis ansvar for å sørge for innsamling og gjenvinning av sine produkter når de ender som avfall. Gjennom slike avtaler med Miljøverndepartementet, har produsenter og importører forpliktet seg til tallfestede krav til gjenvinning. Norge innførte blant annet, som det første land i verden, i 1998 produsentansvar for avfall fra elektriske og elektroniske produkter (EE-avfall). Videre er det etablert retursystemer for fem ulike typer emballasjeavfall, bilvrak, batterier og bildekk. Erfaringene så langt er svært positive, og enkelte returselskaper for EE-avfall kan vise til en innsamlingsgrad på hele 85 pst. Også for bilvrak er det en svært høy returandel. Årlig samles det inn om lag 100 000 vrak, noe som utgjør en innsamlingsgrad på ca. 90 pst. Det er kommunene som har ansvar for innsamling og håndtering av avfall fra husholdningene og som legger til rette for kildesortering av ulike avfallstyper. Kommunene har virkemidler til å innføre miljø- og ressursmessige gode løsninger for utsortering og alternativ anvendelse av dette avfallet. SSBs statistikk viser altså at en stadig mindre andel avfall går til sluttbehandling (deponering og forbrenning uten energiutnyttelse), og at andelen avfall som går til material- og energigjenvinning øker. Regjeringen ønsker at denne utviklingen skal fortsette med sikte på å oppnå den nasjonale målsettingen om at mengden avfall til sluttbehandling ikke skal utgjøre mer enn om lag 25 pst. innen 2010. Med dagens virkemidler, og oppfølging og eventuelle justeringer av disse, anses gjenvinningsmålet på avfallsfeltet for å være godt innenfor rekkevidde.