Skriftlig spørsmål fra Inga Marte Thorkildsen (SV) til justisministeren

Dokument nr. 15:679 (2003-2004)
Innlevert: 13.05.2004
Sendt: 13.05.2004
Besvart: 19.05.2004 av justisminister Odd Einar Dørum

Inga Marte Thorkildsen (SV)

Spørsmål

Inga Marte Thorkildsen (SV): Foreldre som får et barn drept utsettes for en stor psykisk belastning. Dette kan ofte gi seg utslag i varig nedsatt arbeidsevne.
Er det i overensstemmelse med intensjonene bak voldsoffererstatningsloven om styrking av ofres og etterlattes stilling, at foreldre til barn som har blitt drept ikke får erstatning for fremtidig tap i inntekt?

Begrunnelse

I en sak om voldsoffererstatning har foreldrene, ifølge deres bistandsadvokat, i Borgarting lagmannsrett blitt tilkjent erstatning for lidt inntektstap, samt erstatning for fremtidig inntektstap fra domstidspunktet og ut året 2003. Lagmannsretten tilkjente også oppreisning og dekning av gravferdsutgifter. Likevel ble erstatningen for tapt inntekt/fremtidig inntektstap avvist av Kontoret for voldsoffererstatning.

Odd Einar Dørum (V)

Svar

Odd Einar Dørum: Voldsoffererstatning kan gis til den som selv er strafferettslig fornærmet i en voldsoffersak, jf. voldsoffererstatningsloven § 1 (tilsvarer voldsoffererstatningsforskriften § 1). Etter voldsoffererstatningsloven § 7 kan også foreldre til barn som blir drept, få tilkjent oppreisning og få dekket utgifter. Loven er ikke tydelig mht. om det kan gis erstatning for deres tap i inntekt.
Erstatningsnemnda for voldsofre er klageinstans i disse sakene. Nemnda har ikke behandlet erstatning for inntekt som et selvstendig tema. Etter den tidligere voldsoffererstatningsforskriften kom ikke spørsmålet på spissen.
I en avgjørelse fra 22. mars 2004 uttalte nemnda at det i sjeldne tilfeller kan tilkjennes voldsoffererstatning uten at søkeren selv er den som er strafferettslig fornærmet. Det legges da særlig vekt på graden av skyld hos skadevolder, om den straffbare handlingen har vært særlig egnet til å påføre søkeren et psykisk traume og om dette var en påregnelig følge av den straffbare handlingen. I denne forbindelsen er det et moment hvor nært erstatningssøkeren er knyttet til den som er fornærmet i strafferettslig forstand og også hvor nært erstatningssøkeren er knyttet til den straffbare handlingen.
På denne bakgrunn er det usikkert hva Erstatningsnemnda vil konkludere med i forhold til foreldre og inntektstap.
Jeg har en klar intensjon om at voldsoffererstatningsloven skal åpne for slik erstatning. Justisdepartementet vil i forbindelse med evalueringen av voldsoffererstatningsloven tidlig i 2005, vurdere om det er behov for en presisering på dette punktet. Jeg håper at voldsoffererstatningsmyndighetene allerede nå treffer et vedtak som gir foreldre som får et barn drept voldsoffererstatning for tap i fremtidig inntekt, men jeg kan ikke instruere nemnda i enkeltsaker.