Skriftlig spørsmål fra Finn Kristian Marthinsen (KrF) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:693 (2003-2004)
Innlevert: 19.05.2004
Sendt: 19.05.2004
Besvart: 25.05.2004 av kommunal- og regionalminister Erna Solberg

Finn Kristian Marthinsen (KrF)

Spørsmål

Finn Kristian Marthinsen (KrF): Hurum kommune får kompensasjonstilskudd fra Husbanken fordi man har bygd eldreboliger, organisert som et borettslag. Lånekostnadene, som kompensasjonstilskuddet skal dekke, må beboerne betale via sin husleie. Beboerne betaler dette ved hjelp av statlig bostøtte. Kommunen bruker kompensasjonstilskuddet til andre formål innen helse- og sosialtjenesten, og får ved dette "dobbelt betalt".
Mener statsråden at Husbankens regelverk bør endres for å hindre slik dobbeltfinansiering av kommunal eldreomsorg?

Erna Solberg (H)

Svar

Erna Solberg: Kompensasjonstilskuddet er et virkemiddel i handlingsplan for eldreomsorgen og opptrappingsplan for psykisk helse, og gis automatisk til omsorgsbolig- og sykehjemsprosjekter som kvalifiserer for oppstartingstilskudd. De siste tilsagnene i eldreplanen ble gitt i fjor og de siste i psykiatriplanen blir gitt i år.

Formålet med kompensasjonstilskuddet og oppstartingstilskuddet har vært å stimulere kommunene til å bygge ut tilbudet av omsorgsboliger og sykehjemsplasser til mennesker som trenger pleie og omsorg. Ordningene har på en effektiv måte bidratt til at investeringsmålene i eldreplanen er nådd og trolig blir også målene i psykiatriplanen nådd.

Selv om kompensasjonstilskuddet er stimuleringsmidler til kommunene, er det i regelverket for tilskuddsordningene tatt hensyn til det kommunale selvstyret og at kommunene skal få bygge ut sin eldreomsorg på egne premisser. Fra statens side er det derfor ikke stilt strenge krav til hvordan kommunene bruker tilskuddene. Det forutsettes imidlertid at de brukes til investeringer og drift innenfor helse- og sosialsektoren i kommunen. Det er ikke forutsatt at kompensasjonstilskuddet skal dekke lånekostnadene i prosjektet.

Kommunene står fritt til å videretildele hele eller deler av tilskuddene til andre eiere av omsorgsboliger og sykehjemsplasser som kommunen samarbeider med, f.eks. borettslag. I slike tilfeller er det rimelig at tilskuddene i noen grad inngår i finansieringen av boliger og plasser. De som tildeles omsorgsboliger og sykehjemsplasser er mennesker som på grunn av alder, funksjonshemming, funksjonsnedsettelse eller sykdom har behov for det. Tildelingen skjer ikke etter behovsprøving på grunnlag av inntekt eller formue. Dersom kompensasjonstilskuddet ble brukt til å dekke renter og avdrag på lån i borettslag, ville det være en lite målrettet subsidiering av beboerne og bl.a. bidratt til formuesoppbygging for den enkelte andeleier.

For å synliggjøre de faktiske kostnadene i forbindelse med omsorgsboliger har staten oppfordret kommunene til å ta kostnadsdekkende husleie i omsorgsboliger. For beboere med liten betalingsevne kommer den statlige bostøtten inn i bildet. For å få bostøtte må beboerne tilfredsstille visse krav, bl.a. inntektskrav. Det er derfor ingen automatikk i at beboere i omsorgsboliger får bostøtte. På grunn av at mange omsorgsboligprosjekter har svært høye byggekostnader, bruker imidlertid en del kommuner kompensasjonstilskuddet til å opprette kommunale bostøtteordninger. Dette er en god måte å bruke disse tilskuddsmidlene på.

Etter min vurdering er det ikke riktig å si at finansieringsordningene innebærer en dobbeltfinansiering av eldreomsorgen. Kompensasjonstilskuddet og bostøtten har ulike formål. Kompensasjonstilskuddet bidrar til å styrke eldreomsorgen på investerings- og driftssiden, mens bostøtten er en håndsrekning til beboere som trenger økonomisk støtte. Jeg ser derfor ingen grunn til å endre regelverket for ordningene nå som eldreplanen er avsluttet og opptrappingsplanen er i ferd med å avsluttes.