Skriftlig spørsmål fra Øyvind Korsberg (FrP) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:701 (2003-2004)
Innlevert: 21.05.2004
Sendt: 21.05.2004
Besvart: 28.05.2004 av miljøvernminister Børge Brende

Øyvind Korsberg (FrP)

Spørsmål

Øyvind Korsberg (FrP): På pressekonferanse på Statsministerens kontor 23. april 2004 presiserte statsminister Kjell Magne Bondevik at mesteparten av den reduksjonen i klimagassutslipp skal skje i Norge. Samtidig sier Stortinget (se merknad) at Kyoto-mekanismene skal kunne brukes, altså at reduksjon like gjerne kan skje utenfor Norge.
Hvilken linje vil statsråden legge seg på vedrørende utslippsreduksjoner; statsministerens linje med hovedsaklig nasjonale tiltak, eller bruk av Kyoto-mekanismene alle steder det er mest kostnadseffektivt?

Begrunnelse

Innstilling fra energikomiteen om forsyningssikkerheten for strøm mv., jf. Innst. S. nr. 181 (2003-2004):

"Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke at et absolutt krav til bruk av naturgass i Norge er at dette kan skje innenfor våre internasjonale klimaforpliktelser. Det betyr at en eventuell økning i CO2-utslippene på et område må motsvares av reduksjoner på andre områder enten i Norge, gjennom kjøp av utslippskvoter, utslippskreditter i utviklingsland eller felles gjennomføring av klimatiltak i andre land, slik Kyoto-avtalen åpner for."

Børge Brende (H)

Svar

Børge Brende: Regjeringen legger opp til at Norge skal oppfylle utslippsforpliktelsen i Kyotoprotokollen gjennom en rekke nasjonale virkemidler og tiltak og en aktiv bruk av Kyoto-mekanismene.
Den faktiske situasjonen pr. i dag er at de norske utslippene av klimagasser gikk noe ned fra 2001 til 2002 for så å øke igjen fra 2002 til 2003. Utslippene i fjor var likevel lavere enn i 2001, og har dermed gått noe ned under denne regjering. Tallene for de siste årene føyer seg inn i et mønster vi har sett siden 1996, med svingninger i klimagassutslippene. Det er likevel en underliggende vekst i de norske utslippene som skyldes vår nærings- og utslippsstruktur. Petroleumsvirksomheten står for den klart viktigste delen av utslippsveksten. Dette har sammenheng med økt utvinning av gass. Denne gassen gir andre land i Europa anledning til å redusere sine utslipp ved å gå over fra mer forurensende energikilder, for eksempel kull. Norge, utenom petroleumsvirksomheten, har hatt nedgang i klimagassutslippene siden 1990.
Som det fremgår av St.meld. nr. 15 (2001-2002), Tilleggsmeldingen om klima, fører Regjeringen en aktiv klimapolitikk, og en vesentlig andel av utslippsreduksjonene skal tas hjemme. Norge er blant de land i verden som har innført de mest omfattende virkemidlene mot klimagassutslipp. Det er beregnet at uten disse tiltakene ville de norske klimagassutslippene i dag vært 15-20 pst. høyere. Regjeringen arbeider med ytterligere virkemidler for å redusere de norske klimagassutslippene. Den nylig inngåtte avtalen med prosessindustrien og opplegget for et nasjonalt kvotesystem fra 2005 er konkrete uttrykk for dette.
Norge vil i tillegg bruke Kyoto-mekanismene som gjør det mulig å oppfylle utslippsforpliktelser på tvers av landegrensene. Dette betyr at eventuell vekst i de norske utslippene på mer enn 1 pst. i forhold til 1990 kan kompenseres med kvotekjøp og samarbeid om utslippsreduserende prosjekter i andre land.
Adgangen til å benytte Kyoto-mekanismene var en avgjørende forutsetning for at så vel Norge som de fleste andre industriland aksepterte de ambisiøse forpliktelsene i Kyotoprotokollen. For miljøet spiller det ingen rolle hvor utslippsreduksjonene skjer, men ved å gjennomføre tiltak der hvor det er rimeligere enn i Norge kan vi oppnå større utslippsreduksjoner enn om vi bare gjennomfører mer kostbare tiltak hjemme.