Skriftlig spørsmål fra Hallgeir H. Langeland (SV) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:711 (2003-2004)
Innlevert: 25.05.2004
Sendt: 25.05.2004
Besvart: 01.06.2004 av kommunal- og regionalminister Erna Solberg

Hallgeir H. Langeland (SV)

Spørsmål

Hallgeir H. Langeland (SV): Asylsøkere som oppgir feil identitet blir tilsynelatende rutinemessig nektet opphold. I saker der asylant er umyndig ved ankomst, vil en slik praksis være spesielt problematisk. En umyndig person er å anse som et barn, og bør derfor ikke bedømmes på samme måte som en myndig person. Dersom reell redsel for egen situasjon i hjemlandet fører til løgn, må allikevel UNE se på realiteten i asylsøknaden.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre rettstilstanden til unge asylanter?

Begrunnelse

I Sauda bor det en ung mann som har fått avslag på familiegjenforening med sin norske kone fordi han oppgav feil identitet når han som umyndig ankom Norge. Nå må mannen ut av landet og skilles fra sin kone som han har vært gift med i over 3 år. Denne mannen har jobb, og har betalt skatt til den norske stat i flere år. Det virker støtende og urimelig at rettsvillfarelse hos en umyndig flere år tilbake i tid skal skille et ektepar.

Erna Solberg (H)

Svar

Erna Solberg: I den grad asylsøkere som oppgir feil identitet blir nektet opphold, skyldes dette at de bl.a. pga. uriktige opplysninger blir regnet som lite troverdige, og dermed får avslag etter en troverdighetsvurdering. Det ligger i sakens natur at personer som kommer til Norge og ber om beskyttelse fra forfølgelse i hjemlandet, skal oppgi riktig identitet, nasjonalitet og asylgrunnlag. Dersom dette ikke gjøres, kan ikke norske myndigheter treffe en riktig avgjørelse av hvorvidt asylsøkeren har behov for beskyttelse i Norge.
Til tross for dette utgangspunktet, er det en del asylsøkere som gir uriktige opplysninger. Det kan tenkes flere grunner til at asylsøkere ikke oppgir riktig identitet når de søker asyl, eksempelvis at de ikke tror deres egen historie er tilstrekkelig til å få opphold, de stoler ikke på norske myndigheter eller fordi de ønsker å skjule at de har søkt asyl i andre land før Norge. Uansett hva som er grunnen til de uriktige opplysningene er det ikke snakk om rettsvillfarelse, idet absolutt alle asylsøkere i Norge får tydelig beskjed om viktigheten av at de forteller sannheten når de søker asyl, og at alle involverte har taushetsplikt om opplysningene som gis. Jeg kan ikke se at det å oppgi feil identitet kan være villfarelse overhodet, med mindre asylsøkeren ikke vet hvem han eller hun er. Dette gjelder uansett om søkeren er voksen eller barn.
Jeg ser ikke behov for å endre praksis vedrørende vurdering av asylsøknader. Jeg vil understreke at det er vanskelig å avgjøre asylsøknader. En viktig årsak til det, er at det svært sjelden foreligger dokumentasjon på identiteten/nasjonaliteten eller asylgrunnlaget til asylsøkeren. Uansett dokumentasjon, må Utlendingsdirektoratet i første instans og Utlendingsnemnda i klageinstansen vurdere asylanførslene. Normalt legges den oppgitte identitet/nasjonalitet til grunn, med mindre det finnes klare holdepunkter for at dette ikke er riktig. Et eksempel på slike klare holdepunkter er at fingeravtrykkene til asylsøkeren blir gjenfunnet i et annet land med en annen identitet/nasjonalitet.
Opplysninger om identitet som gis ved søknad om asyl, kan også indirekte få betydning for senere søknader om opphold, jf. begrunnelsen for spørsmålet. Dersom en asylsøker oppgir at vedkommende er barnløs, vil disse opplysningene bli brukt når vedkommende senere søker om familiegjenforening med en sønn. Med mindre det er en rimelig forklaring på misforholdet, vil søknaden sannsynligvis bli avslått.
Både asylsøkere og andre utlendinger kan når som helst oppgi nye opplysninger til utlendingsmyndighetene, bl.a. om sin identitet. Det blir da vurdert om de nye opplysningene bør føre til nye vedtak i eventuelle utlendingssaker, og om de nye opplysningene skal registreres i utlendingsregisteret.