Skriftlig spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:715 (2003-2004)
Innlevert: 26.05.2004
Sendt: 26.05.2004
Besvart: 02.06.2004 av finansminister Per-Kristian Foss

Gjermund Hagesæter (FrP)

Spørsmål

Gjermund Hagesæter (FrP): Nordmenn som arbeider i Sverige og som disponerer svensk firmabil, har i utgangspunktet ikke lov til å bruke denne bilen i Norge så lenge vedkommende er bosatt her. Selv om det er mulig å søke om midlertidig kjøretillatelse for arbeidsoppdrag i Norge, er det klart at denne begrensningen kan medføre betydelige vansker i å utføre sitt arbeid.
Synes finansministeren det er rimelig å kreve at arbeidstakere som er i en slik situasjon må melde flytting til Sverige for å kunne kjøre firmabil i Norge?

Begrunnelse

Spørsmålsstiller har fått flere tilbakemeldinger fra personer som bor i Norge og disponerer firmabil hos sin arbeidsgiver i Sverige. Problemstillingen oppstår først og fremst når vedkommende skal besøke kunder i Norge. Den svenske firmabilen må da parkeres på grensen og bil med norske skilter leies inn.
Dersom vedkommende melder flytting til Sverige vil visstnok denne problemstillingen da ikke være til stede og svensk firmabil kan da disponeres i Norge.
Spørsmålsstiller oppfatter dette regelverket å være en hindring for effektiv flyt av arbeidskraft mellom Norge og Sverige.

Per-Kristian Foss (H)

Svar

Per-Kristian Foss: Det er nødvendig i avgiftsregelverket å avklare når et kjøretøy skal avgiftslegges i Norge. I Norge som i EU er bosted det sentrale utgangspunkt for å avgjøre dette. Innad i EU er det gitt felles regler med det formål å unngå dobbeltbeskatning. Dobbeltbeskatning i denne sammenhengen innebærer at en person må betale bilavgift både i det landet bileier er bosatt og i det landet vedkommende for eksempel arbeider. Det norske regelverket ble i sin tid utarbeidet etter mal av dette regelverket, selv om det er noen nyanseforskjeller.

I begge regelverk er det klare begrensninger i bruken av utenlandsregistrerte kjøretøy for personer bosatt i landet. Jeg nevner for ordens skyld at når vedkommende faktisk bor i Norge er det ikke tilstrekkelig å formelt melde flytting til utlandet. Normalt vil uansett praktiseringen av bostedsbegrepet i avgiftsregelverket sammenfalle med bostedsbegrepet i regelverket knyttet til folkeregistrering.

Ved at Norge har et relativt høyt avgiftsnivå vil det være et press på å kunne benytte utenlandsregistrerte kjøretøy i Norge. I de tilfeller hvor det er åpnet for slik bruk for privatpersoner, f.eks. i forbindelse med flytting eller annen kortvarig bruk, kreves det derfor tillatelse til slik bruk. Verken i Norge eller EU er det generelt åpnet for at utenlandsregistrerte firmabiler kan benyttes.

Både ESA og kommisjonen er imidlertid opptatt av denne problemstilling. Dagens regelverk på dette området oppfattes som en begrensning som kan være et hinder både for den frie flyt av tjenester og fri bevegelighet av arbeidskraft. En mulig utvikling her kan også spores i EF-domstolens praksis, men det antas at en endelig avklaring først vil komme i en sak kommisjonen har reist mot Finland. Saken ble reist den 28. mai 2003, men det er usikkert når dom vil foreligge i saken.

Jeg ser de problemer som dagens regelverk kan skape og som representanten er opptatt av. Samtidig er det viktig at alle som er bosatt i Norge behandles likt uavhengig av om de arbeider i et selskap etablert i Norge eller i utlandet. Noe annet ville innebære et konkurransefortrinn i disfavør av norske arbeidsgivere, som må betale de høyere avgiftene i Norge for å kunne tilby ansatte bosatt i Norge en tilsvarende firmabil.

Fordi ESA har tatt opp problemstillingen og i lys av den pågående saken mot Finland, har departementet likevel igangsatt et arbeid for å se nærmere på dette regelverket. I vurderingen vil det bli lagt vekt på hensynet til likebehandling av personer bosatt i Norge og hensynet til konkurransenøytralitet. Det er også viktig å ha et så likt regelverk som mulig i hele EØS-området, og etter det vi er kjent med har ikke andre EØS-land foreløpig lagt opp til en utvidet adgang til bruk av utenlandsregistrerte firmabiler. Det er derfor ennå usikkert om det bør gjøres endringer og hva disse eventuelt bør gå ut på. En mulig endring kan som nevnt likevel komme etter avgjørelsen i saken mot Finland.