Skriftlig spørsmål fra Øystein Djupedal (SV) til nærings- og handelsministeren

Dokument nr. 15:716 (2003-2004)
Innlevert: 26.05.2004
Sendt: 27.05.2004
Besvart: 03.06.2004 av nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen

Øystein Djupedal (SV)

Spørsmål

Øystein Djupedal (SV): Dragados-verftet i Spania sikret seg omfattende deler av Kristin- og Snøhvit-prosjektene, til priser som lå 40 pst. under de norske tilbyderne. I lys av avsløringene om ulovlig støtte til Izar er påstandene om ulovlig støtte også til Dragados kommet opp igjen.
Har statsråden i dag nok kunnskaper til å avfeie disse påstandene som grunnløse, og hvilke undersøkelser og initiativ gjør eventuelt statsråden for å sikre at norske verft får delta på rettferdige vilkår når det gjelder oppdrag i Norge?

Begrunnelse

Spansk verftsindustri har i mange tiår kjempet en beinhard konkurranse med leverandører i andre europeiske land, også Norge. Påstander om skjulte subsidier har vært framme hver gang spanjolene har fått kontrakter. EU-kommisjonens krav om tilbakebetaling fra Izar er imidlertid første gang et spansk verft er direkte avslørt for fusk.
Etter tildelingen av fregattkontrakten til Izar, har Dragados i Spania sikret seg omfattende deler av Kristin- og Snøhvit-prosjektene til priser som lå 40 pst. under de norske tilbyderne.
Undersøkelser rundt støtteordningene i spansk verftsindustri ble satt i gang etter at Statoil i februar 2003 tildelte det sørspanske verftet Dragados Snøhvit-kontrakten til 1,45 mrd. kr. Revisjonsfirmaet Deloitte & Touche la tidlig i april fram en rapport på oppdrag fra Nærings- og handelsdepartementet, og halvannen måned senere kom Teknologibedriftenes Landsforening (TBL) med sin rapport.
Ingen av rapportene kunne dokumentere ulovlige støtteordninger i Spania.
TBL-rapporten inneholder imidlertid flere indikasjoner på at Dragados mottar en eller annen form for støtte. Mannen som skrev rapporten, Arnt Hana, uttalte også at mistanken om ulovlig støtte er styrket.

Ansgar Gabrielsen (H)

Svar

Ansgar Gabrielsen: Jeg er meget opptatt av at det legges til rette for mest mulig like konkurransevilkår for verftsindustrien internasjonalt, både for den offshorerettede verkstedsindustrien og for skipsverftene. Av den grunn har jeg engasjert meg sterkt for å skaffe tilveie bedre dokumentasjon om konkurranseforholdene for disse næringene i Europa.

Etter oppdrag fra Nærings- og handelsdepartementet foretok Deloitte & Touche Advokater DA våren 2003 en kartlegging og sammenligning av rammebetingelsene for offshorerettet verkstedsindustri og skipsbyggingsindustrien i Norge, Frankrike, Nederland og Spania. I tillegg gjennomførte Teknologibedriftenes Landsforening, med delfinansiering fra Nærings- og handelsdepartementet, en egen kartlegging av forholdene ved spanske verft som ble sluttført i mai 2003. Rapportene ble 2. juli 2003 oversendt til EU-kommissær for konkurranse, Mario Monti, som innspill til Europakommisjonens pågående arbeid med å granske anklager om ulovlig subsidiering av spanske verft.

Europakommisjonens formelle undersøkelser av statsstøtte til spanske verft ble igangsatt 12. juli 2000. Etterforskningen ble utvidet 28. november 2001 og 27. mai 2003. 12. mai 2004 traff Europakommisjonen vedtak om at den spanske statlige sivile verftsgruppen Astilleros Españoles (AESA) fra det statlige spanske holdingselskapet Sociedad Estatal de Participationes Industriales (SEPI) har mottatt statsstøtte som er i strid med EUs regelverk for statsstøtte. Støtten ble tildelt i 1999 og 2000 i form av kapitaltilskudd, lån og kjøp av verft til pris over markedspris. Bakgrunnen for vedtaket er at EU i 1997 godkjente en betydelig restruktureringspakke til spanske verft under forutsetning av at ytterligere støtte ikke skulle tildeles etter dette tidspunkt. Mottakeren av det ulovlige støttebeløpet, AESA, ble i 2001 fusjonert med det statlige marineverftet Bazán. Verftsgruppen skiftet senere navn til Izar.

Europakommisjonens vedtak er rettet mot spanske myndigheter. Det er pr. i dag ikke klart om spanske myndigheter vil anke Europakommisjonens vedtak inn for EF-domstolen. I praksis innebærer Europakommisjonens vedtak at Izar må tilbakebetale for mye utbetalt statsstøtte tilsvarende 308,3 mill. euro (ca. 2,5 mrd. norske kroner) pluss renter. Dette er et betydelig beløp, og tilbakebetalingen kan få vesentlige konsekvenser for Izars fremtidige organisering og konkurranseevne.

Jeg vil her understreke at Europakommisjonens vedtak kun gjelder statsstøtte tildelt i 1999 og 2000 fra det statlige spanske holdingselskapet SEPI til AESA, som i dag er en del av Izar-gruppen. Europakommisjonens vedtak i denne saken er følgelig utelukkende knyttet til Izar-gruppen og vedrører ikke Dragados. Izar-gruppen og Dragados er to atskilte selskaper.

Jeg er heller ikke kjent med at det på nåværende tidspunkt er lagt frem ny dokumentasjon som beviser at det har funnet sted ulovlig subsidiering av Dragados. Selv har jeg, som nevnt, oversendt alt innsamlet materiale om konkurranseforholdene i verftsindustrien, herunder ved spanske verft, til EU-kommissær Mario Monti. Formålet med oversendelsen var nettopp å videreformidle de innspill jeg har mottatt om mulige uregelmessigheter slik at Europakommisjonen kan fatte vedtak om ulovlig subsidiering dersom subsidiering har forekommet i strid med EU-regelverket. Vi har nå sett at Europakommisjonen fatter slike vedtak når det anses å være bevist at ulovlig subsidiering har forekommet.

Jeg tror imidlertid Europakommisjonens vedtak vil ha en disiplinerende effekt på nasjonale myndigheter i Europa når det gjelder tildeling av statsstøtte i fremtiden. Dette er viktig for å sikre mest mulig like konkurransevilkår innenfor næringen ved tildeling av nye kontrakter.

I denne forbindelse vil jeg også minne om at anskaffelser til petroleumsvirksomheten er underlagt innkjøpsregelverket i EU/EØS. Formålet med dette regelverket er å sikre reell konkurranse om offentlige anskaffelser, slik at det økonomisk mest fordelaktige tilbudet velges i anskaffelsesprosessen. Rettighetshavere på norsk sokkel og andre sokkelområder innenfor EØS-området er pålagt å velge leverandører på bakgrunn av bl.a. konkurranse og ikke-diskriminering. Som operatør for Kristin og Snøhvit, er det Statoils ansvar å gjennomføre anbudsprosessen på en slik måte at det økonomisk mest fordelaktige tilbudet velges.

Jeg vil i tiden fremover fortsette å følge utviklingen i verftsindustrien nøye. Jeg følger også Europakommisjonens arbeid med å avdekke tilfeller hvor statsstøtte ikke har blitt tildelt i tråd med EU-regelverket. For øvrig vil jeg vise til at offshorerettede verksteder de siste årene har hatt en kostnadsmessig ulempe i forhold til spanske verft på grunn av nasjonale forskjeller i lovlig offentlig støtte, lønnsnivå for industriarbeidere og kapitalkostnader. Som følge av at kroneverdien og rentenivået er blitt lavere det siste året, er det nå grunn til å forvente at norsk offshorerettet verkstedsindustris kostnadsmessige konkurranseevne er styrket.