Skriftlig spørsmål fra Inge Ryan (SV) til nærings- og handelsministeren

Dokument nr. 15:723 (2003-2004)
Innlevert: 27.05.2004
Sendt: 28.05.2004
Rette vedkommende: Arbeids- og administrasjonsministeren
Besvart: 10.06.2004 av arbeids- og administrasjonsminister Morten Andreas Meyer

Inge Ryan (SV)

Spørsmål

Inge Ryan (SV): Mange store forsikringsselskaper har inngått sentrale avtaler med merkeverksteder i byene, og henviser kundene sine dit ved bilskadereparasjoner. Dette rammer mange privateide verksteder i distriktene som har mistet forsikringsselskapene som sine viktigste kunder.
Hva vil statsråden gjøre for å hindre at slike avtaler inngås, og resulterer i at privateide bedrifter i distriktene mister inntektsgrunnlaget og blir truet av nedleggelse?

Begrunnelse

Flere store forsikringsselskaper har inngått avtaler med merkeverksteder i sentrale strøk og henviser sine kunder dit ved skadetilfeller. Kundene følger i stor grad anbefalingene fra sine forsikringsselskaper om hvilke verksteder de skal benytte. Disse avtalene fører til at mange privateide bilverksteder i distriktene mister oppdrag. Bilskadereparasjoner utgjør nemlig en stor andel av deres oppdrag, og forsikringsselskapene er derfor svært viktige kunder. Bilverksteder utenfor sentrale områder er dessuten mer avhengige av bilskadereparasjoner siden servicegrunnlaget er mindre i spredtbygde strøk. Resultatet kan bli at mange av bedriftene må legges ned og dette kan bidra til å øke fraflyttingen fra distriktene til sentrale strøk. Verksteder utenfor pressområder kan ofte tilby rimeligere priser, og det oppleves derfor som urimelig at de blir utkonkurrert av dyrere verksteder.

Morten Andreas Meyer (H)

Svar

Morten Andreas Meyer: Spørsmålet ble overført fra nærings- og handelsministeren.

Generelt gjelder det avtalefrihet i næringslivet innenfor gjeldende lovgivning. Konkurranselovgivningen er ett av de regelverk som setter rammer for hvordan næringsdrivendes kan opptre, bl.a. for å hindre at næringsdrivende misbruker sin dominerende stilling. Dersom det forhold som representanten Ryan tar opp virker negativt på konkurransen, kan en i utgangspunktet tenke seg tiltak etter konkurranseloven. Vurderingen i det følgende har dette som utgangspunkt.

Konkurransetilsynet har ansvaret for tilsyn og kontroll etter konkurranseloven. Etter det jeg har fått opplyst, har tilsynet fått flere henvendelser som tyder på store forsikringsselskaper inngår avtaler med bedrifter som de henviser sine kunder til ved skader forsikringsselskapene skal betale for. Enkelte henvendelser har også omhandlet skadeforsikring for bil. Tilsynet har også drøftet problemstillingen med ulike forsikringsselskaper.

I utgangspunktet må en kunne legge til grunn at forsikringskunden og selskapet har felles interesse i lave reparasjonskostnader. At det kan oppnås rabattavtaler mellom forsikringsselskap og vedkommende leverandør av reparasjonstjenester, og at enkelte leverandører av den grunn ikke får oppdrag i forbindelse med forsikringsreparasjoner, innebærer ikke nødvendigvis at konkurransen i det relevante markedet begrenses. Det er ikke grepet inn mot denne praksis etter den tidligere konkurranseloven. Slik praksis har da ikke vært vurdert som konkurransebegrensende. Det er konkurransevirkningene for forbrukerne, i dette tilfellet forsikringskundene, og ikke virkningene for det firma som eventuelt ikke oppnådde kontrakter i visse forsikringstilfelle, som er gjenstand for vurdering i disse sakene.

I den nye konkurranseloven er forbudene betydelig utvidet i forhold til den tidligere loven. I den gamle konkurranseloven var konkurranseregulerende samarbeid forbudt slik som nå, mens Konkurransetilsynet hadde adgang til å gripe inn mot utilbørlig utnyttelse av dominerende stilling i markedet. Etter den nye loven er slik misbruk av dominerende markedsstilling forbudt. Jeg er ikke kjent med at Konkurransetilsynet har saker som nevnt i spørsmålet til behandling etter den nye loven. Eventuelle slike saker må vurderes for seg ut fra de faktiske forhold. Det er Konkurransetilsynet som er førsteinstans for slike vurderinger av om bedriften(es) atferd i et konkret tilfelle medfører overtredelse av forbudsbestemmelsene.

De nye klagereglene i konkurranseloven innebærer bl.a. at det kan klages over avslag på anmodninger om å bringe ulovlig atferd til opphør mv.

Forbudsbestemmelsene kan også håndheves av private ved erstatningssøksmål.

Videre kan konkurransemyndighetene ved forskrift gripe inn mot vilkår, avtaler og handlinger som begrenser konkurransen, eller er egnet til å begrense konkurransen i strid med lovens formål. Dette virkemidlet er tenkt brukt i markeder hvor det har utviklet seg en praksis som er konkurransebegrensende uten at forholdene dekkes av forbudene i loven.

Det settes nå større fokus på lokale markeder i konkurransepolitikken. Den nye konkurranseloven vektlegger vurderinger av lokale markedsforhold. Det avspeiles bl.a. i reglene for tilsyn med fusjoner og sammenslutninger mellom bedrifter gjennom meldeplikt. Dersom det av ulike grunner blir få valgmuligheter for forbrukerne, eller det foreligger andre problemer som for eksempel dårlig kundeinformasjon, vil en i lokale eller regionale områder kunne få redusert konkurranse. Problemene er antakelig mest utbredt når det gjelder levering av tjenester. Leverandørene kan da ta uforholdsmessig høye priser. Denne type problemstillinger er et viktig innsatsområde for konkurransemyndighetene i tiden framover.