Skriftlig spørsmål fra Bendiks H. Arnesen (A) til helseministeren

Dokument nr. 15:728 (2003-2004)
Innlevert: 28.05.2004
Sendt: 01.06.2004
Besvart: 08.06.2004 av helseminister Dagfinn Høybråten

Bendiks H. Arnesen (A)

Spørsmål

Bendiks H. Arnesen (A): Reiseutgifter for undersøkelse/behandling hos spesialist eller i sykehus har frem til 1. januar 2004 vært dekket med hjemmel i folketrygdloven. Etter denne tid er hjemmelen til å dekke slike utgifter tillagt helseforetakene. Reise med fly defineres etter dette som ekstraskyss og det er innskjerpet at reise med båt, buss og tog skal benyttes selv om dette medfører lengre reise-/fraværstid og overnatting på hotell.
Mener statsråden at denne praksisen er akseptabel når den også påfører pasienten unødig store egenandeler?

Begrunnelse

Nødvendig reiseutgifter til og fra undersøkelse/behandling hos spesialist eller ved sykehus har fram til 1. januar 2004 vært dekket med hjemmel i folketrygdloven kap. 5. Reiseutgiftene skulle dekkes etter billigste reisemåte med rutegående befordringsmiddel. Egen bil kunne benyttes hvis dette var billigere eller like billig som rutegående befordringsmiddel.
På grunn av store avstander mellom hjem/behandlingssted, har det vært akseptert og praktisert at reise med fly, hvor dette var hensiktsmessig, var å betrakte som "reise med rutegående befordringsmiddel" selv om billetten isolert sett var noe dyrere enn om annen rutegående skyss (buss/båt) ble benyttet.
Som grunnlag for å dekke reise med fly, har det vært lagt til grunn at nødvendig reisefraværstid fra hjemmet ville bli betydelig kortere enn om annet rutegående befordringsmiddel ble benyttet.
Fra januar 2004 ble hjemmelen for å dekke reiseutgiftene til sykehus/spesialist flyttet fra folketrygden til helseforetakene. Dette har medført at reise med fly er blitt definert som ekstraskyss, samtidig som det er blitt innskjerpet at buss/båt/tog skal benyttes selv om dette medfører en ikke uvesentlig lengre reise-/fraværstid og i de fleste tilfeller en overnatting på hotell.
Som eksempel kan nevnes: Tidligere praksis: Reise fra en kommune i nordre Nordland eller Sør-Troms til Tromsø eller Bodø kunne i de fleste tilfeller skje innenfor en tidsramme på 10-12 timer.
Etter omleggingen/innskjerpingen av praksis vil en tilsvarende reise kreve minst en overnatting på hotell og en total reise-/fraværstid på minimum 30 timer.
Ut fra retningslinjene vil tilsvarende problemstilling være aktuell ved reise til behandling i Oslo. Ved bruk av fly vil en undersøkelse kunne skje innenfor en tidsramme på ca. 15 timer, men med buss/tog nærmere 3 døgn.

Dagfinn Høybråten (KrF)

Svar

Dagfinn Høybråten: Finansieringsansvaret for syketransport og ansvaret for kjørekontorene ble overført fra trygdeetaten til de regionale helseforetakene fra 1. januar 2004. Trygdeetaten har fortsatt ansvar for utbetaling og saksbehandling (på trygdekontornivå). Rikstrygdeverket ivaretar fortsatt direktoratsfunksjonene.

Ved ansvarsoverføringen ble hjemmelen for dekning av utgifter til syketransport flyttet fra folketrygdloven til lov om pasientrettigheter (§ 2-6) og lov om spesialisthelsetjenesten (§ 2-1 a). Det skjedde ingen vesentlige endringer av reglenes innhold, og det har ikke vært noen innstramninger i regelverket i forhold til pasientenes rettigheter, verken i forhold til dekning av transportutgifter eller for stønad til kost og overnatting.

På bakgrunn av ditt spørsmål har jeg vært i kontakt med Helse Nord RHF som bekrefter at man heller ikke fra deres side har lagt opp til noen endret praktisering av reglene med sikte på å innskrenke pasientenes rettigheter i forhold til bruk av flytransport. Helse Nord RHF har også de siste dagene vært i kontakt med flere av trygdekontorene i regionen, som heller ikke kan melde om endret praksis i forhold til utskriving av flyrekvisisjoner. Ansvarsoverføringen har imidlertid vist at det har vært ulik praktisering av reglene, og at det tidligere noen steder har vært benyttet transportmidler med høyere kostnad enn hva som ligger til grunn i rettighetene.

Du peker i din henvendelse spesielt på pasienter i Nord-Norge som skal reise til behandling i Oslo, og at en omlegging av praksis medfører at en reise kan ta opp til 3 døgn når man ikke får benytte fly. Det må i forhold til dette påpekes at det ikke er praksis for å sende pasienter fra Nord-Norge som skal behandles i Oslo med andre transportmidler enn fly.

Pasientrettighetsloven § 2-6, tredje ledd lyder:

"Ved beregning av stønaden skal taksten for den billigste reisemåten med rutegående transportmiddel legges til grunn, med mindre pasientens helsetilstand gjør det nødvendig å nytte et dyrere transportmiddel, eller det ikke går rutegående transport."

Ovennevnte bestemmelse innebærer at det må foretas en avveining mellom kravet om å benytte billigste transportmiddel på den ene siden, og muligheten til å kunne benytte et dyrere transportmiddel som gir kortere og mer komfortabel reise på den andre siden. Økonomiske hensyn tilsier at det er helt nødvendig å trekke grenser og gjøre prioriteringer som dette. Statens utgifter til syketransport har økt jevnt, og er nå på i overkant av 1,5 mrd. kr pr. år. Kostnadene til syketransport med fly eksploderte i årene fra 2000 til 2003. I 2000 utgjorde kostnadene til syketransport med fly 130 mill. kr i Nord-Norge. I 2003 hadde disse kostnadene økt til 232 mill. kr, dvs. nærmere 80 pst. økning.

Rekvirering av syketransport skjer på bakgrunn av pasientens helsetilstand. Ofte er det lege på sykehus eller annen behandler som skriver rekvisisjon for bruk av fly. Det kan også utstedes rekvisisjon dersom det er nødvendig med flyreise av kommunikasjonsmessige grunner. Dette kan avgjøres av transportkontoret ved helseforetaket eller trygdekontoret. Helsedepartementet er åpne for å at det skal kunne foretas en slik avveiing i forholdet mellom å belaste pasienten med noe lengre reisevei og kostnadene ved å benytte dyrere transportmidler. En forutsetning om å følge rekvirentens medisinske vurdering og hensynet til pasienten må imidlertid fortsatt ligge til grunn.