Skriftlig spørsmål fra Inga Marte Thorkildsen (SV) til justisministeren

Dokument nr. 15:743 (2003-2004)
Innlevert: 01.06.2004
Sendt: 02.06.2004
Besvart: 18.06.2004 av justisminister Odd Einar Dørum

Inga Marte Thorkildsen (SV)

Spørsmål

Inga Marte Thorkildsen (SV): Hva er provenyeffekten av å ansette fulltids familievoldskoordinatorer i alle politidistriktene, inkludert opplæring på Politihøgskolen, og hvor mye brukes til disse formål over politidistriktenes og Politihøgskolens budsjetter i dag?

Odd Einar Dørum (V)

Svar

Odd Einar Dørum: Som justisminister har jeg gitt arbeidet for å bekjempe vold i nære relasjoner høy prioritet. I samarbeid med barne- og familieministeren og helse- og sosialministeren la jeg i 1999 frem en handlingsplan for å bekjempe vold mot kvinner. Politiets rolle er viet en sentral plass i denne handlingsplanen. Et av tiltakene er innføring av familievoldskoordinatorordningen fra og med 1. juli 2002.

En slik koordinatorfunksjon er nå på plass i hvert av landets 27 politidistrikter, og allerede nå kan vi slå fast at ordningen har hatt en positiv effekt når det gjelder politiets bevissthet, kompetanse og håndtering av familievoldssaker. Gjennom mer aktiv bruk av offentlig påtale og sterkere fokus på bevissikring har antallet anmeldelser for familievold økt markant i perioden. Egenrapporterte tall fra politidistriktene viser at politiet hadde i alt 3 890 saker om vold i nære relasjoner i 2003. For de politidistrikter som har statistikkmateriale for 2002 kan man se en økning i antall saker fra 2002 til 2003. Eksempelvis hadde man i Telemark politidistrikt totalt 146 saker i 2003. For de fire første måneder i 2004 har politidistriktet registrert i alt ca. 70 saker.

Familievoldskoordinatoren har distriktsovergripende ansvarsoppgaver innen vold i nære relasjoner og skal bidra til at politiet utøver en helhetlig og ensartet behandling av denne type saker. Familievoldskoordinatoren har en viktig oppgave når det gjelder å veilede og motivere kollegaer i deres arbeid for å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner. Det er politimesterens oppgave å tilrettelegge for lokale tilpasninger slik at den organisatoriske plasseringen som velges er tilpasset koordinatorens oppgaver.

De fleste koordinatorer har kompetanse i etterforskning av voldssaker og god kunnskap om ulike beskyttelsestiltak og andre instansers muligheter til å bistå ofrene med adekvat oppfølgning. De fleste politidistrikter har i tillegg til koordinatoren kontaktpersoner ved de ulike driftsenhetene eller regionene som enkelte politidistrikter er delt inn i. Dette medfører at et stort antall personer har ansvaret for arbeidet med familievold i politidistriktene, herunder kontakt med offer, etterforskning, tverretatlig samarbeid og opplæring av egne mannskaper.

Den enkelte politimester har ansvaret for å vurdere hvor store ressurser det er behov for på dette området i vedkommende distrikt til enhver tid og hvordan oppgaven skal løses rent organisatorisk. Politidistriktene har valgt ulike løsninger, der omfanget av familievold, geografiske og organisatoriske forhold i distriktene gir føringer for hvordan oppgavene løses. På denne bakgrunn er det vanskelig å anslå nøyaktig hvor store ressurser det enkelte politidistrikt benytter til arbeidet med familievold generelt og på familievoldskoordinatorene spesielt. På samme måte, må spørsmålet om effekten av å øke stillingsbrøken for de av familievoldskoordinatorene som i dag ikke er heltidsansatt, sees i lys av hvordan dette arbeidet for øvrig er organisert i det enkelte politidistrikt. Politidirektoratets evaluering av ordningen, som ferdigstilles i juli, vil kunne gi svar på hvordan politiets arbeid med familievold kan utvikles ytterligere både med hensyn til familievoldskoordinatorene og øvrige tiltak på området.

Når det gjelder kompetanseheving, har Politihøgskolen undervisning om vold i nære relasjoner både ved grunnutdanningen og etterutdanningen. Dette er implementert i blant annet etterforskning og forebyggende politiarbeid. Politihøgskolen har i tillegg under vurdering et nytt etterutdanningstilbud. Utredningen skal være ferdigstilt 1. oktober 2004. Det vil her bli lagt til rette for at etterforskning av vold i nære relasjoner får ytterligere fokus og sin egen del i en modul med spesialfeltet voldsrelatert etterforskning. Når det gjelder politidistriktene, har Politidirektoratet i rundskriv 02/018 av 23. april 2002 presisert viktigheten av at koordinatorene gis anledning til faglig utvikling og oppdatering innen familievoldsfeltet.

En av de viktigste ressursene politiet disponerer for å bekjempe vold, er ordenstjenesten. De polititjenestemenn som rykker ut ved melding om vold i nære relasjoner har en svært viktig oppgave i forhold til å sikre bevis, gi offeret nødvendig bistand og iverksette tvangsmidler overfor gjerningspersonen. På denne bakgrunn er det iverksatt kompetansehevende tiltak for ordenstjenesten.

Politiet bruker i dag store ressurser på oppgaver relatert til voldskriminalitet, og i særdeleshet vold i nære relasjoner. Erfaringen så langt tyder på at politiet i denne sammenheng også bruker mye tid på oppgaver som normalt burde ivaretas av andre etater, som for eksempel sosial- og helsesektoren. Det kan derfor syntes å være behov for en tilsvarende koordinatorfunksjon innenfor hjelpeapparatet.

For å holde fortsatt høyt "trykk" på arbeidet for å bekjempe vold mot kvinner vil Regjeringen legge frem en ny handlingsplan i juni 2004. Planen er utarbeidet i samarbeid mellom Sosialdepartementet, Helsedepartementet, Barne- og familiedepartementet og Justisdepartementet. Handlingsplanen vil ha et særlig fokus på behandlingstilbudet til menn som utøver vold mot sine nåværende eller tidligere partnere, tilbudet til barn som vokser opp i familier der det utøves vold og tiltak som bidrar til å styrke kompetansen i politiet og hjelpeapparatet om vold og voldsofferproblematikk.