Skriftlig spørsmål fra Øystein Hedstrøm (FrP) til nærings- og handelsministeren

Dokument nr. 15:754 (2003-2004)
Innlevert: 03.06.2004
Sendt: 04.06.2004
Besvart: 11.06.2004 av nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen

Øystein Hedstrøm (FrP)

Spørsmål

Øystein Hedstrøm (FrP): I forbindelse med behandlingen av bredbåndsmeldingen vedtok Stortinget:

"Stortinget ber Regjeringen fremlegge en egen sak om BaneTele for Stortinget, herunder eierskap og BaneTeles rolle i bredbåndsutbyggingen."

Videre ble det fattet følgende vedtak:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med framleggelsen av budsjettet for 2005, å utrede spørsmålet om et eget fond for å øke takten i utbyggingen av bredbånd."

Kan statsråden gjøre rede for fremdriften i disse sakene?

Begrunnelse

Stortingets mål er å sikre bredbånd til alle husstander, bedrifter og offentlige institusjoner i løpet av 2007. Det forutsetter en rask fremdrift i alle relevante prosjekter. For å nå målet kreves også at det utvikles tekniske løsninger som gjør det mulig å realisere målet for bredbåndsutbyggingen. For blant annet å få frem slike løsninger i tide, har Stortinget bedt om at Regjeringen utreder spørsmålet om et eget fond som kan støtte opp om det nødvendige utviklingsarbeidet i norsk næringsliv. Et annet aspekt er stedsvalget for slike utviklingsprosjekter. Hensynet til norsk kompetanse og sysselsetting gjør det viktig at utviklingen finner sted i Norge. Det er kjent at andre land aktivt inviterer norske bedrifter til å flytte sin utviklingsvirksomhet til seg (Singapore). Det forutsetter en aktiv og offensiv norsk innovasjonspolitikk.

Ansgar Gabrielsen (H)

Svar

Ansgar Gabrielsen: Det vises til henvendelse fra stortingsrepresentant Øystein Hedstrøm datert 3. juni vedrørende fremdriften i behandlingen av BaneTele og utredningen av spørsmålet om etablering av et eget fond for å øke takten i bredbåndsutbyggingen. Dette gjennomgås nedenfor.

BaneTele

BaneTele er organisert som et aksjeselskap og skal drive sin virksomhet på et forretningsmessig grunnlag og med samme rammebetingelser som andre selskaper. Den rolle selskapet skal ha i den videre utviklingen av bredbåndsløsninger og -utbytting må ses i sammenheng med dette, og må skje innenfor de lover og regler som gjelder for aksjeselskap og for selskap i konkurranseutsatt virksomhet. I henhold til EØS-avtalen er Norge også forpliktet til å følge EUs regler knyttet til statsstøtte, og kan ikke gi BaneTele noen særskilte betingelser.

BaneTeles rolle i bredbåndsutviklingen er således avhengig at selskapet selv har det tilstrekkelige finansielle og industrielle grunnlaget for å være en aktiv aktør. Jeg viser her til St.prp. nr. 1 (2003-2004) hvor departementet skriver:

"Det finansielle grunnlaget for BaneTele AS ble styrket våren 2003 ved at statslånet på 209 mill. kroner ble omgjort til et ansvarlig lån med inntil fem og et halvt års løpetid på markedsmessige vilkår, jf. St.meld. nr. 65 for 2002-2003. Hovedbankforbindelsen DnB bidro til å styrke selskapets likviditet i refinansieringsprosessen.

Departementet har igangsatt en prosess med sikte på å sikre en god utvikling for BaneTele AS gjennom industrielle løsninger, som også kan bidra til å styrke det finansielle grunnlaget for selskapet ytterligere. Dersom regjeringen finner å ville anbefale et opplegg som inkluderer en redusert statlig eierandel, vil dette bli forelagt Stortinget."

En viktig del av det forretningsmessige grunnlaget for selskapets arbeid ligger i avtaleforholdene med Jernbaneverket. I løpet av første halvår 2004 vil det være gjennomført en bred kommersiell gjennomgang av disse forholdene. Denne avklaringen vil være sentral for det videre arbeidet med industrielle løsninger som departementet tidligere har varslet.

Jeg tar sikte på å komme tilbake til Stortinget med en sak om BaneTele herunder eierskap og BaneTeles rolle i bredbåndsutbyggingen i høstsesjonen 2004.

Bredbåndsfond

Nærings- og handelsdepartementet er i gang med å vurdere de erfaringer Sverige har hatt med bredbåndsfond. Flere aktører som er sentrale i forvaltningen av disse midlene har vært besøkt (Næringsdepartementet, Kommuneforbundet, Länsstyrelsen og Stadsnätsforeningen). Videre har Nærings- og handelsdepartementet besøkt DG Regio i Brussel, for å få bedre kunnskap om hvordan EUs bruk av strukturfondmidler kan bidra til å styrke blant annet utbyggingen av elektronisk infrastruktur i regioner med spredtbygd befolkning og lav vekst. I forbindelse med budsjettprosessen i høst vil jeg komme tilbake med en omtale av disse støtteordningene samt en vurdering av forventet effekt ved å etablere liknende ordninger i Norge.