Skriftlig spørsmål fra Knut Werner Hansen (A) til justisministeren

Dokument nr. 15:756 (2003-2004)
Innlevert: 04.06.2004
Sendt: 04.06.2004
Besvart: 09.06.2004 av justisminister Odd Einar Dørum

Knut Werner Hansen (A)

Spørsmål

Knut Werner Hansen (A): Stortinget vedtok ved behandlingen av statsbudsjettet for 2004 en del prinsipper som skulle legges til grunn ved gjennomføringen av Politireform 2000, fase 2. Fylkesrådet i Troms har i brev av 14. mai 2004 til Politidirektoratet og justisministeren tatt opp et konkret forhold som det er referert til nedenfor.
Mener statsråden at de prinsippene Stortinget la til grunn er fulgt i denne saken, og synes statsråden det er grunnlag for fylkesrådets klare bønn til politidirektøren?

Begrunnelse

Fylkesrådet i Troms har i brev av 14. mai 2004 til Politidirektoratet og justisministeren tatt opp et konkret forhold som gjelder forslag fra politimesteren i Troms om å endre driftsenhetsstrukturen for Bardu og Målselv lensmannsdistrikt til en enhet. For øvrig vises til Fylkesrådets brev hvor det sies:

"Fylkesrådet vil på det sterkeste fraråde denne endringen, og ber om at Politidirektøren avviser forslaget med følgende begrunnelse:

- Stortinget har vedtatt at det skal være egen lensmann som myndighetsperson i hvert distrikt.
- Bardu og Målselv lensmannsdistrikter har tidligere vært sammenslått i perioden 1964 til 1973 med kontorsted Målselv. Årsaken til at distriktene ble delt igjen var at kriminalutviklingen i Bardu ble svært negativ.
- Bardu og Målselv kommuner består av svært store geografiske områder der Bardu har landsdelens største utfartsområde i Altevatnområdet.
- Bardu kommune med Setermoen som sentrum er vertskap for landets største hærgarnison.
- I den framtidige forsvarsstrukturen i Norge er Setermoen det ene av to satsningsområder hvor det bl.a. skal ansettes ca. 400 vervede mannskaper.
- Setermoen har også et asylmottak med godkjenning for 120 personer.
- Lensmennene i Bardu og Målselv har sammen med Hålogaland lensmann og politilederlag sterkt frarådet denne endringen.
- Bardu kommune har gjennom flere innspill frarådet og motargumentert forslaget.
- Av Troms fylkes 25 kommuner er Bardu den 4. største kommunen når vi tar bort bykommunene.
Flertallet i Troms fylkesting har tidligere gått imot en slik sammenslåing til en driftsenhet.
- Fylkesrådet er på denne bakgrunn av den klare oppfatning at dette forslaget ikke ivaretar sentrale myndigheters forutsetning med tilstedeværelse av politi i distriktene, og at dette er et første steg mot en sammenslåing av disse to lensmannsdistriktene til et tjenestested innen kort tid."

Odd Einar Dørum (V)

Svar

Odd Einar Dørum: Politireformen gjennomføres nå innenfor den såkalte fase 2 som blant mange andre områder omfatter en vurdering av organisasjonsstrukturen i politi- og lensmannsetaten. Denne prosessen er i samsvar med de føringer som ble gitt i St.meld. nr. 22 (2000-2001) Politireform 2000, og Stortingets behandling av denne. Samtlige politidistrikter har gjennomført en omfattende prosess med involvering av berørte kommuner.

Politidirektoratet sammenfatter nå forslagene fra politimestrene, og vil med det første oversende sakene til departementet med sin anbefaling.

Hensikten med en så grundig behandling er blant annet å sikre at alle relevante parter blir hørt. I mange tilfeller har kommunenes tilbakemeldinger ført til relativt omfattende justeringer av forslagene. I disse dager sluttbehandler Stortinget Ot.prp. nr. 43 (2003-2004) om organiseringen av den sivile rettspleie på grunnplanet. Dette innbefatter også Regjeringens forslag til endringer i politiloven § 16 som klargjør både hjemmelsgrunnlag og beslutningsnivå når det gjelder endringer i politi- og lensmannsetatens organisering.

Bardu og Målselv lensmannskontorer er i henhold til ny ordlyd i politiloven § 16 å anse som tjenesteenheter. Beslutningskompetansen ved endringer vil således ligge til Kongen.

Jeg er, som Stortinget, opptatt av å videreføre og videreutvikle nærpolitimodellen hvor lensmannskontorene og lensmennene har en avgjørende rolle bygd på samarbeid med kommunenes innbyggere og flere hundre års erfaring med et tilstedeværende og forebyggende politi.

For øvrig er prosessen etter min oppfatning helt i samsvar med de retningslinjer som ble gitt ved oppstarten av politireformens fase 2. Politidistriktene må ha et visst spillerom i dette som på mange måter har vært en kreativ prosess.

Avslutningsvis vil jeg tilkjennegi at jeg føler meg trygg på at de løsninger som velges til slutt vil være akseptable både for politidistriktene og kommunene.