Skriftlig spørsmål fra Britt Hildeng (A) til sosialministeren

Dokument nr. 15:757 (2003-2004)
Innlevert: 04.06.2004
Sendt: 07.06.2004
Besvart: 15.06.2004 av sosialminister Ingjerd Schou

Britt Hildeng (A)

Spørsmål

Britt Hildeng (A): Pårørende må i mange sammenhenger fungere som tolk når døve i ulike sammenhenger skal møte på offentlige kontorer. I denne sammenheng har familiene ikke bare ekstra reiseutgifter, men ofte innebærer det også at den pårørende får tapt arbeidsfortjeneste fordi han må ta seg fri fra arbeidet. Jeg viser til at døve har rett til tolketjeneste i slik sammenheng og mener at denne retten undergraves ved at den døves familie påføres urimelige utgifter.
Vil sosialministeren gjøre noe med dette?

Begrunnelse

Døve har i dag rett til tolketjeneste når vedkommende skal møte på offentlige kontorer i ulike sammenheng. Mange døve får imidlertid ikke denne rettigheten innvilget bl.a. på grunn av mangel på tolker. I slik sammenheng trår de nærmeste pårørende til. I de tilfeller hvor tolkebistand er nødvendig i den alminnelige arbeidstiden, må den pårørende ta seg fri fra sitt arbeid. Arbeidsgiver er ikke pliktig til å yte lønn og den pårørende får tapt arbeidsfortjeneste. En rettighet blir således en utgift for familien.

Ingjerd Schou (H)

Svar

Ingjerd Schou: Det er kjent at det er mangel på tolker for hørselshemmede i Norge. Utdannings- og forskningsdepartementet er ansvarlig for tolkeutdanningen, og det har vært arbeidet med å opprette flere studieplasser og med å få flere til å fullføre studiet, som er treårig. Hjelpemiddelsentralene ansetter tolker og formidler frilanstolker. I de senere årene er det blitt opprettet flere faste tolkestillinger. Tolkene har nå mulighet til å velge om de vil søke en fast stilling eller om de vil arbeide som frilanstolk. Tolkestudentene kan det siste året av utdanningen ta oppdrag som tolk.

Tolkene lønnes av Hjelpemiddelsentralene hvis de er ansatt. Dersom de arbeider som frilans mottar de godtgjøring pr. time. Timetaksten er fastsatt av Sosialdepartementet. For å ha rett til denne taksten må man være offentlig godkjent tolk, det vil si ha fullført utdanningen. Taksten for ufaglærte tolker utgjør 80 pst. av tolketaksten for offentlig godkjente tolker. Ufaglærte tolker kan være sisteårsstudenter, eller personer som har lang erfaring fra arbeid som tolk, men som ikke har tatt de kursene som forutsettes for å få godkjenning.

Brukerne oppfordres til å melde inn behovet for tolk tidligst mulig, slik at sentralene kan sette i gang arbeidet med å skaffe tolk. Hvis sentralen ikke har en ansatt tolk tilgjengelig på det tidspunktet det er snakk om, prøver de å skaffe en tolk som arbeider frilans. Sentralene prioriterer mellom viktigheten av oppdragene. Øyeblikkelig hjelp ved ulykker eller sykdom kommer høyest på prioriteringslisten.

Tolkemangelen kan dessverre i enkelte tilfeller føre til problemer for brukeren og deres familie. På sikt vil den økte satsingen på utdanning av tolker føre til at problemet blir mindre.