Skriftlig spørsmål fra Inger S. Enger (Sp) til justisministeren

Dokument nr. 15:759 (2003-2004)
Innlevert: 04.06.2004
Sendt: 07.06.2004
Besvart: 14.06.2004 av justisminister Odd Einar Dørum

Inger S. Enger (Sp)

Spørsmål

Inger S. Enger (Sp): Jakthundtrening, jakthundprøver og dressur krever fortsatt samtykke fra grunneier, men da denne bestemmelsen blei flytta over fra viltloven til den nye hundeloven ved politisk behandling i fjor, blei det ikke lenger knytta noe straffebud til overtredelse. Tidligere var dette hjemlet i viltloven.
Hvordan mener justisministeren grunneiere skal forholde seg til hundeeiere som bryter § 8 i den nye hundeloven og dermed krenker grunneiers interesser?

Begrunnelse

Da den nye hundeloven trådte i kraft 1. januar i år, blei flere bestemmelser flytta over fra viltloven til den nye hundeloven. Blant annet blei tre punkt som krever grunneiers samtykke, flytta fra § 52 i viltloven til § 8 i hundeloven. Det gjelder bestemmelsen om jakthundtrening, om jakthundprøver og dressur. Mens overtredelse av bestemmelsen tidligere blei ramma av det generelle straffebudet som er knytta til viltloven (§ 56), faller nå overtredelse av tilsvarende bestemmelse i hundeloven ikke under noe straffebud.
I hundeloven § 28 omtales det hvilken straff som er aktuell når "en hundeholder forsettlig eller uaktsomt overtrer §§ 4-7". Men det omtales altså ikke noe straffebud knytta til § 8.
Bortfallet av straffebud er ikke begrunna eller omtalt verken i proposisjonen eller komitéinnstillingen. Det er ønskelig med en klargjøring av hvilke sanksjonsmuligheter grunneiere har dersom hundeiere bryter bestemmelsene i § 8. Det er nødvendig med en rask avklaring, fordi bestemmelsen får praktisk betydning når ordinær båndtvang oppheves over sommeren, altså 20. august.

Odd Einar Dørum (V)

Svar

Odd Einar Dørum: Bestemmelsen i hundeloven § 8 første ledd regulerer forholdet mellom på den ene siden den som er eier av eller har allmenn bruksrett til grunnen, og på den annen side den som vil utføre jakthundtrening eller dressur eller avholde jakthundprøver på grunnen. Bestemmelsen har en privatrettslig karakter. Det er ikke et naturlig utgangspunkt at brudd på privatrettslige plikter skal sanksjoneres strafferettslig. For eksempel er et forhold som forsettlig betalingsmislighold i alminnelighet ikke straffesanksjonert. Strafferettslig sanksjonering innebærer bruk av samfunnets sterkeste virkemiddel mot en handling og en prioritering av påtalemyndighetens ressursbruk for å verne en bestemt privatrettslig posisjon.

Min vurdering er at en overtredelse av hundeloven § 8 første ledd er av en karakter som ikke i seg selv tilsier straffesanksjonering. Jeg vil i denne sammenheng nevne at den tidligere straffehjemmel, viltloven § 56, er en helt generell regel som straffesanksjoner enhver overtredelse av viltlovens regler. Bak den nåværende hundeloven § 28 ligger det en konkret vurdering av straffverdigheten av de enkelte forhold som er regulert i loven.

Når det gjelder diskusjonen om hvilke handlinger det er grunn til å sanksjonere med straff i vårt samfunn, viser jeg til at dette er mer generelt behandlet i NOU 2002:4 Ny straffelov, se bl.a. sidene 78-86. I forbindelse med en odelstingsproposisjon om ny straffelov - alminnelig del som i løpet av kort tid blir fremlagt, vil denne diskusjonen på generelt grunnlag komme opp i Stortinget.

En overtredelse av hundeloven § 8 første ledd er som nevnt ikke dekket av strafferegelen i hundeloven § 28 første ledd. Hvis jakthundtreningen, jakthundprøvingen, dressuren eller den tilknyttede aktiviteten innebærer mer påtakelige ulemper eller konkrete skadevirkninger, eller fortsetter etter at grunneieren har nedlagt et uttrykkelig forbud mot bruken, kan derimot andre straffebestemmelser etter en konkret vurdering tenkes å ramme forholdene. Jeg viser særlig til hundeloven § 28 annet ledd bokstav c og straffeloven §§ 391 og 396.

Volder den ulovlige bruken skade på eiendommen eller økonomisk skade av annen art for grunneieren, kan dette på sivilrettslig grunnlag påføre hundeholderen erstatningsansvar. Dette vil gjelde også under omstendigheter der slikt ansvar ikke ville blitt pålagt dersom nødvendig samtykke til bruken var innhentet på forhånd etter hundeloven § 8 første ledd.

Dette innebærer at et manglende samtykke etter hundeloven § 8 første ledd etter forholdene vil kunne få betydning både strafferettslig og erstatningsrettslig, selv om den isolerte rettighetskrenkelse etter § 8 første ledd ikke rammes av strafferegelen i hundeloven § 28 første ledd.