Skriftlig spørsmål fra Berit Brørby (A) til helseministeren

Dokument nr. 15:761 (2003-2004)
Innlevert: 07.06.2004
Sendt: 07.06.2004
Besvart: 11.06.2004 av helseminister Dagfinn Høybråten

Berit Brørby (A)

Spørsmål

Berit Brørby (A): Hva vil statsråden gjøre for å sikre at eksisterende behandlingsplasser innen psykiatrien ikke legges ned før nye er etablert og gjort tilgjengelige for pasienter som har et så stort behov for umiddelbart å få kontinuerlig faglig oppfølging i våre psykiatriske sykehus?

Begrunnelse

Ifølge styringssignaler fra Helsedepartementet av 9. desember 2003 skal ingen plasser innen psykiatrisk behandling legges ned før nye er etablert og gjort tilgjengelige for pasientene. Men til tross for utsagn i pressen for 2 måneder siden om at "Petershagen kan få forlenget avtale" har nå administrerende direktør i saksframlegg til styret for Sykehus Innlandet for møte 9. juni 2004 anbefalt at Petershagen avvikles innen utgangen av 2005.
Dette betyr en reduksjon i plasser på hele 20 pst., og er dermed et regelrett brudd på styringssignalene fra departementet. Videre koster det Sykehus Innlandet i forsikring kun 25 000 kr samt at det årlige vedlikehold bare beløper seg til l00 000/150 000 kr for å drive Petershagen som har 20 behandlingsplasser.
Sykehus Innlandets planer om nyetablering av døgnavdeling på Reinsvoll vil bare kunne tilby l4 plasser. For å få etablert denne nye avdelingen vil man bruke 8 mill. kr til ombygging av et hus på Reinsvoll med en bygningsmasse man sier er alt for stor. Dessuten antas sykehusets planer om bygging av sykehus på Gjøvik med 31 plasser å ligge i l00-millioner-klassen med ferdigstillelse i 2008, altså først om 3 år.
Man er altså villig til å legge ned en godt fungerende institusjon, samtidig som man vet hvor lang tid det tar å få nye enheter velfungerende. Dette virker nesten som et tragisk eksempel på at prestisje veier tyngre enn hensynet til pasientene som nå vil oppleve en betydelig forhøyet terskel før de kan få behandling. Dette vil selvsagt føre til at flere utvikler alvorligere lidelser og vil trenge mer langvarig og kostbar behandling. Det er vel ikke akkurat denne utviklingen pasientene i årevis har ventet på. De har stadig trodd på uttalelser om at tilbudet skal trappes opp innen psykiatrien, men erfarer i stedet gang på gang at tilbudet reduseres og svekkes og føler seg følgelig sveket og lurt av det offentlige helsevesen. Under slike forhold blir det ikke spesielt lett å arbeide positivt for syke pasienter, og det blir helt umulig å gi dem den trygghet som de nødvendigvis trenger for å bli bedre, nemlig en forsikring om at pasienten til enhver tid har krav på å få adekvat behandling for psykiske lidelser så snart de oppstår.

Dagfinn Høybråten (KrF)

Svar

Dagfinn Høybråten: I styringsdokumentene til de regionale helseforetakene har jeg stilt eksplisitte styringskrav om at det må settes fokus på omstilling og omstrukturering av tjenesteapparatet med vekt på et godt lokalbasert psykisk helsearbeid i samarbeid med kommunene. Distriktspsykiatriske sentre forutsettes å ivareta de allmennpsykiatriske funksjoner, og sykehusene skal utvikle mer spesialiserte funksjoner. Det må sørges for at nedbygging, ev. nedlegging av enkeltinstitusjoner, ikke skjer før alternativer for pasientene er bygd opp. Jeg vil presisere at nedlegging av et antall døgnplasser ikke nødvendigvis må erstattes ved etablering av det samme antall døgnplasser en annen plass, men dette kan vurderes opp mot andre arbeidsmåter. Her vil jeg vise til St.prp. nr. 63 (1997-98) Om opptrappingsplan for psykisk helse 1999-2006 og Stortingets behandling av denne, hvor det er forutsatt en oppbygging og en betydelig omstrukturering av tjenestetilbudet.

I statsbudsjettet for både 2003 og 2004 er det presisert at de regionale helseforetakene må vurdere antall døgnplasser opp mot alternativ ressursbruk, dersom dette gir et bedre tilbud til pasientene. Det ble i denne sammenheng vist til at hele 80-90 pst. av de samlede ressursene i Norge er knyttet til drift av døgnavdelinger. Norge har et høyt antall behandlingsplasser sammenlignet med andre land (Danmark, Sverige, England mfl.). Mer ambulant og poliklinisk virksomhet fra spesialisthelsetjenesten vil i utgangspunktet også bidra til en bedre understøtting av kommunens ansvar slik hjelpen i større grad kan ytes i et hjemmemiljø. Vi ser derfor i dag en klarere dreining mot mer ambulant og poliklinisk virksomhet enn tidligere antatt.

Når det gjelder situasjonen vedrørende Petershagen som representanten Brørby referer til i sin henvendelse, er Helsedepartementet kjent med problemstillingen ved Hadelandsregionen og ved Sykehus Innlandet HF. Derfor følges denne saken opp fra departementet i samarbeid med Helse Øst som har eieransvaret for Sykehus Innlandet HF. Elementene i denne saken er som jeg har beskrevet ovenfor. Det psykiske helsevernet i Sykehus Innlandet HF er under omstrukturering og endring. Overordnede føringer gjennom godkjente planer om oppbygging av faglig sterke og robuste distriktspsykiatriske sentra ligger til grunn. Dette gjelder vedtatt opptrappingsplan for Oppland som er behandlet både av Oppland fylkeskommune og godkjent av Statens helsetilsyn, hvor en avvikling av behandlingstilbudet ved Petershagen er beskrevet.

Helse Øst har orientert departementet om at avtalen med AS Kløver om drift av Petershagen psykiatriske senter er sagt opp fra august 2005, og i saksframstillingen til styret for Sykehus Innlandet HF i sak 41/2004 ble det redegjort for at døgnplassene delvis dekkes opp av etablering av 14 nye korttidsplasser som skal etableres på en tom post på Reinsvoll i 2005. Helse Øst har videre orientert om at dette ikke ble vedtatt i styremøte 9. juni ved Sykehus Innlandet HF. Styret har bedt administrasjonen ved helseforetaket fremme en ny sak hvor intensjonene i opptrappingsplanen ivaretas på en bedre måte.

Helse Øst har på bakgrunn av styrets vedtak bekreftet at avvikling av tilbudet ved Petershagen vil skje på en forsvarlig måte i tråd med statlige styringssignaler. Jeg legger til grunn orienteringen fra Helse Øst, og jeg forutsetter at tilbud ikke legges ned før alternative tiltak er etablert. Helsedepartementet vil også følge med denne sakens utvikling.