Skriftlig spørsmål fra Jan Arild Ellingsen (FrP) til justisministeren

Dokument nr. 15:769 (2003-2004)
Innlevert: 09.06.2004
Sendt: 09.06.2004
Besvart: 17.06.2004 av justisminister Odd Einar Dørum

Jan Arild Ellingsen (FrP)

Spørsmål

Jan Arild Ellingsen (FrP): Tirsdag 8. juni 2004 var det et innslag på Dagsrevyen om en innsatt ved Ullersmo fengsel som var blitt "varetektsfengslet" for salg av narkotika mens vedkommende satt inne til soning. Slike oppslag er dessverre ikke unike, men kommer opp med jevne mellomrom. Siden det ikke kan aksepteres på noen måte at innsatte begår ny kriminalitet mens de faktisk sitter inne til soning, må noe gjøres.
Hva vil justisministeren foreta seg for å forhindre at innsatte begår kriminalitet under soning?

Begrunnelse

Med jevne mellomrom kommer det opp saker som viser at det skjønn som utvises av kriminalomsorgen tidvis fører til mer kriminalitet. Vi har sett det i "Greven-saken" og andre saker hvor innsatte har fått lempet på egne soningsforhold, for deretter å stikke av eller faktisk begå ny kriminalitet mens de soner. Vi har også opplevd at innsatte har dødd av overdoser mens de har vært inne til soning. Det er totalt uakseptabelt, og her må justisministeren ta et større ansvar.
Det siste i så måte er et innslag på Dagsrevyen den 8. juni 2004 hvor en innsatt ble siktet for omsetning av narkotika mens vedkommende sonet ved Ullersmo.
Slike forhold står sterkt i kontrast med hva folk flest forventer av kriminalomsorgen og den tillit denne må/bør ha. Sånn sett er det uakseptabelt.
Jeg imøteser derfor justisministerens svar med spenning.

Odd Einar Dørum (V)

Svar

Odd Einar Dørum: I alle vurderinger kriminalomsorgen foretar, som gjelder forhold vedrørende innsatte, vil en avveining mellom sikkerhetsmessige hensyn og rehabiliteringshensyn være avgjørende. Dette har sammenheng med at det er enighet om at vi ikke ønsker hermetisk lukkede fengsler. Det er også en viktig funksjon ved straffegjennomføringen at den innsatte forberedes på et liv utenfor murene.
Det er imidlertid viktig å påpeke at det følger av straffegjennomføringsloven og det underliggende regelverket at sikkerhetsmessige hensyn alltid skal være avgjørende. Når domfelte sitter i fengsel, er det gjennom kontakt med omverden de eventuelt kan medvirke til kriminelle handlinger. Hvilke muligheter de har for slik kontakt avhenger av sikkerhetsnivået på fengselet hvor vedkommende gjennomfører straffen.
I fengsel med særlig høyt sikkerhetsnivå vil all korrespondanse, alle telefonsamtaler og besøk bli rutinemessig kontrollert. I fengsel med høyt sikkerhetsnivå er denne form for kontroll hovedregel. Unntak kan gjøres hvis det er sikkerhetsmessig ubetenkelig. I fengsel med lavere sikkerhetsnivå gjøres dette hvis det vurderes som sikkerhetsmessig nødvendig. Det er derfor ganske små muligheter en innsatt har til å medvirke til kriminalitet fra fengsel med høyt eller særlig høyt sikkerhetsnivå. Et svakt punkt er innsattes mulighet til permisjon og andre utganger fra fengsel.
Under permisjon med videre har man naturlig nok små muligheter til å undersøke hvilken kontakt domfelte har med andre. Man har mulighet til å ilegge møteplikt for politiet, noe som til en viss grad kan si noe om hvor domfelte har oppholdt seg under permisjonen. Viktigst er det imidlertid at det ved enhver søknad om permisjon, prøveløslatelse, overføring til fengsel med lavere sikkerhetsnivå o.l. foretas det en grundig sikkerhetsvurdering av den innsatte. I denne vurderingen ser man blant annet på hva slags kriminalitet vedkommende gjennomfører straff for, den innsattes kriminelle fortid og oppførsel under straffegjennomføringen. Det er også rutinemessig kontakt mellom kriminalomsorgen og politiet i forbindelse med disse vurderingene.
Å vurdere behovet for kontroll og behovet for rehabiliterende tiltak opp mot hverandre byr på vanskelige avveininger. Målsettingen for kriminalomsorgen er at rehabilitering skal skje innenfor sikkerhetsmessig betryggende rammer. Det foregår en løpende dialog med kriminalomsorgens ytre etat for å forhindre at det foretas feilvurderinger.