Skriftlig spørsmål fra Morten Lund (Sp) til justisministeren

Dokument nr. 15:772 (2003-2004)
Innlevert: 10.06.2004
Sendt: 11.06.2004
Besvart: 21.06.2004 av justisminister Odd Einar Dørum

Morten Lund (Sp)

Spørsmål

Morten Lund (Sp): Departementet sendte 25. juli 1997 ut nye retningslinjer etter debatt i Stortinget om reglene for gratis politivakthold ved visse arrangement, bl.a. der overskuddet går til å finansiere frivillig arbeid blant barn og unge. Det er stadig eksempler på at nettopp disse arrangørene må betale mye, mens det ikke sendes krav ved privat tilstelning der arrangørene har god nok økonomi.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre lik praksis og gratis politivakthold til det dugnadsfolket som skal ha dette ut fra Stortingets debatt 29. mai 1997?

Odd Einar Dørum (V)

Svar

Odd Einar Dørum: Det fremgår av politiloven § 1 at staten skal sørge for den polititjeneste som samfunnet har behov for. Dette ansvaret omfatter både organisasjon, administrasjon og funksjoner og gjenspeiles ved at vi har et enhetlig rikspoliti under statlig ledelse som finansieres over statsbudsjettet. Politiloven § 25 har imidlertid en bestemmelse om at politiet kan pålegge arrangøren av allment tilgjengelige sammenkomster eller tilstelninger, blant annet offentlig dans, konserter, festivaler og idrettsstevner, å dekke utgiftene til særlig politioppsyn når ordensmessige grunner tilsier at ekstraordinær mannskapsinnsats vil være påkrevd. Denne refusjonsadgangen representerer ikke noe brudd på prinsippet om statlig finansiering.

I Justisdepartementets rundskriv 25. juli 1997 om refusjon for særlig politioppsyn ved offentlige arrangementer, understrekes det at slike arrangementer ofte holdes for å skaffe inntekter som finansierer annet frivillig arbeid, og at det på denne bakgrunn er viktig at refusjonskravet søkes begrenset til det som er høyst nødvendig i det enkelte tilfellet. Det fremgår videre at utgangspunktet alltid må være at politivaktholdet, så vidt mulig, dekkes opp med mannskaper på ordinær tjeneste. Selv om det er politiet, som på politifaglig grunnlag avgjør om det er påkrevd med særlig politioppsyn, bør den nærmere fastsettelsen av omfanget skje i dialog med arrangøren, hvor det må avklares hvilke deler av vaktholdet som kan overlates til arrangørens egne vaktmannskaper. I rundskrivet oppfordres det til at politiet og arrangøren gjennomgår erfaringene fra avholdte arrangementer, blant annet for å undersøke mulighetene for reduksjoner og forenklinger av vaktholdet og den særlige politiinnsatsen for øvrig. Ved vurderingen av om det skal kreves refusjon for utgiftene til særlig politioppsyn, skal politiet legge vekt på om arrangementet er av kommersiell karakter. Reglene om refusjon for utgifter til særlig politioppsyn er også tatt opp av Politidirektoratet i rundskriv til politimestrene 20. februar 2002. Rundskrivene følger vedlagt.

Jeg vil også nevne at Justisdepartementet har fremmet forslag til endring av politiloven § 25 med presisering av hvilke utgifter det kan kreves refusjon for, jf. Ot.prp. nr. 61 (2003-2004), som nylig er behandlet i Stortinget.

Refusjonsadgangen etter politiloven § 25 er begrenset til å gjelde "offentlige arrangementer". Departementet har foreslått at dette endres til "allment tilgjengelige arrangementer". Det ligger i denne begrensningen at rent private arrangementer ikke omfattes av refusjonsadgangen. Man kan imidlertid lett tenke seg at det også ved et rent privat arrangement vil kunne være nødvendig med politivakthold fordi det er påkrevd av ordensmessige grunner. Det kan for eksempel være ved et større jubileum, bryllup, begravelse eller liknende, der det deltar høyt profilerte personer (popartister, skuespillere, idrettsstjerner, politikere mv.) og det av denne grunn kan ventes tilstrømning av publikum og presse. Her må politiet, ut fra en politifaglig vurdering, avgjøre om dets tilstedeværelse er nødvendig for å opprettholde ro og orden og for å sikre ferdselen mv. Politiet har ikke hjemmel til å kreve refusjon for utgiftene til slikt nødvendig vakthold, som må antas å ligge innenfor politiets ordinære tjenesteoppgaver.

Etter min mening bør det ikke åpnes for at politiet kan kreve refusjon for utgifter til politivakthold som, ut fra samfunnsmessige interesser, anses nødvendig ved avvikling av rent private tilstelninger. Utgangspunktet må være at det er staten som skal sørge for den polititjenesten som er nødvendig og bekoste utgiftene til denne. I motsatt fall vil vi kunne risikere en utvikling der privatpersoner eller bedrifter/organisasjoner med god økonomi kan betale for politivakthold ved sine private/lukkede arrangementer, og at vi på den måte skaper en ulikhet mellom "fattig og rik".

Jeg synes derfor at dagens adgang til refusjon av utgifter er forsvarlig. Politiet må imidlertid gå i dialog med den aktuelle arrangøren for å diskutere vaktholdet med sikte på å redusere utgiftene mest mulig. Politiet må også søke å dekke opp nødvendig vakthold gjennom sin ordinære tjeneste og om nødvendig legge opp tjenesten ut fra arrangementet som skal avvikles. Politiet må ved vurderingen av refusjonskravet også legge vekt på om arrangementet er av kommersiell eller veldedig karakter.

2 vedlegg til svar:

Vedlegg 1.

Rundskriv 009/02 fra Politidirektoratet vedrørende utgifter til særlig politioppsyn - politiloven § 25.

http://www.politi.no/nyheter/Rundskriv%2002-009%20Politiloven%2025.doc

Vedlegg 2.

Rundskriv G-61/97 fra Justisdepartementet vedrørende refusjon for særlig politioppsyn ved offentlige arrangementer - politiloven § 25 (370).