Skriftlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helseministeren

Dokument nr. 15:773 (2003-2004)
Innlevert: 10.06.2004
Sendt: 11.06.2004
Besvart: 18.06.2004 av helseminister Dagfinn Høybråten

Bent Høie (H)

Spørsmål

Bent Høie (H): Kan helseministeren, i dialogen med de regionale helseforetakene, understreke viktigheten av at det komplette tilbudet til barn som fødes med leppe-kjeve-ganespalte fortsatt blir samlet til de to miljøene på Haukeland sykehus og Rikshospitalet?

Begrunnelse

Det fødes årlig ca. 120 barn med leppe-kjeve-ganespalte i Norge. Flere ulike spesialistgrupper deltar i det komplekse behandlingsopplegget som i mange tilfeller varer fra spedbarnsalder og frem til voksenalder. Denne gruppen består av plastkirurger, kjeveortopeder, logopeder og øre-nese-hals-spesialister. Norge ligger på verdenstoppen når det gjelder denne behandling og flere land ser nå til Norge for å få til lignende behandlingsmodeller. Behandlingen er sentralisert til to sentra, ved Rikshospitalet og ved Haukeland sykehus. De fleste av disse spesialistgruppene har behandling av LKG som sitt hovedarbeidsfelt. Det er internasjonalt enighet om at sentralisering av behandlingen er nødvendig for å oppnå et optimalt sluttresultat. Leppe-/gangespalte foreningen (LGS) er nå redd for at flere sykehus/helseforetak vil forsøke å bygge opp egne tilbud og dermed gi pasientene et dårligere tilbud en det de får i dag.

Dagfinn Høybråten (KrF)

Svar

Dagfinn Høybråten: Spørsmålet er blant annet grunngitt ut i fra behovet for sentralisering av behandlingstilbudet ut i fra kvalitetshensyn, og bekymring fra leppe-/ganespalte foreningen for at flere helseforetak nå vil bygge opp egne tilbud og derved gi pasientene et dårligere tilbud enn det de får i dag.

Høyspesialiserte tjenester, det vil si lands- og flerregionale funksjoner og nasjonale kompetansesentre, kjennetegnes ved at tjenesten omfatter sjeldne lidelser, særlig kostbare investeringer eller særskilt høy faglig kompetanse. I motsetning til de andre nordiske landene har Norge valgt en modell med statlig styring av høyspesialiserte funksjoner, jf. Forskrift om godkjenning av sykehus og om lands- og flerregionale funksjoner ved sykehus. Forskriften er hjemlet i lov av 2. juli 1999 nr. 61 Om spesialisthelsetjenesten m.m. § 2-1a og § 2-3 nr. 1. Dette innebærer at Helsedepartementet kan pålegge de regionale helseforetakene å opprette eller eventuelt avvikle lands- og flerregionale funksjoner og nasjonale kompetansesenterfunksjoner. Hensikten med statlig styring av høyspesialisert medisin er å sikre god ressursutnyttelse, høy kvalitet på behandlingstilbudet bl.a. ved å sikre et tilstrekkelig pasientgrunnlag og en rimelig geografisk fordeling av funksjoner.

Ved behandlingen av St.meld. nr. 5 (2003-2004) Inntektssystem for spesialisthelsetjenesten, jf. Innst. S. nr. 82 (2003-2004), og med bakgrunn i det helhetlige ansvar som nå er tillagt de regionale helseforetakene, sa flertallet i sosialkomiteen seg enig i at staten ikke skal bestemme hva som skal være flerregionale funksjoner. Med det ansvar de regionale helseforetakene har for helsetilbudet til regionens befolkning, fant man det naturlig at disse tar dette ansvaret og inngår nødvendig samarbeid med hverandre om oppgaveløsning.

I tråd med dette har Helsedepartementet i styringsdokumentet til de regionale helseforetakene for 2004 lagt til grunn at de regionale helseforetakene skal samarbeide om lokalisering av funksjoner som det ikke er rasjonelt å etablere i alle regioner, samt etablere nødvendige avtaler om kostnadsdeling eller kjøp av høyspesialiserte tjenester. Departementet har også utarbeidet et nytt rundskriv om høyspesialiserte tjenester (I-19/2003) med en oppdatert oversikt over godkjente lands- og flerregionale funksjoner og nasjonale kompetansesentra (jf. http://www.dep.no/hd/norsk/publ/rundskriv). Jeg er kjent med at de regionale helseforetakene i tråd med dette nå arbeider med utvikling av modeller for samarbeid og økonomiske oppgjørsordninger for de høyspesialiserte tjenestene. Jeg har tillitt til at de regionale helseforetakene ivaretar dette ansvaret på en god måte, der hensynet til kvaliteten på den høyspesialiserte behandlingen vil være sentral ved vurdering av eventuelle endringer i organiseringen av de flerregionale funksjonene. Eksempelvis har styret i Helse Vest, med bakgrunn i en vurdering av pasientgrunnlag og kvalitetshensyn, vedtatt å overføre aktiviteten innen barnehjertekirurgi fra Haukeland sykehus til Rikshospitalet.

Leppe-kjeve-ganespalte ble etablert som en flerregional funksjon i 1992. En nylig gjennomført evaluering, i regi av det tidligere Fagrådet for høyspesialisert medisin, har vurdert denne funksjonen som et godt eksempel på hvordan to fagmiljø kan samarbeide om en felles oppgave. Pasientgrunnlaget er imidlertid begrenset. I 2001 ble det registrert henholdsvis 93 og 45 nye pasienter ved Rikshospitalet og ved Haukeland sykehus, noe som bekrefter behovet for fortsatt sentralisering at dette behandlingstilbudet. Når det gjelder organiseringen av behandlingstilbudet for barn med leppe-kjeve-ganespalte, har jeg tillit til at Helse Vest og Helse Sør fortsatt vil ivareta dette ansvaret i tråd med de styringssignaler som er gitt, og i samarbeid med de øvrige regionale helseforetakene. Jeg viser for øvrig til at det er etablert systemer med regelmessig rapportering og evaluering av de høyspesialiserte tjenestene, nettopp for å sikre et godt informasjonsgrunnlag for ivaretakelse og organisering av disse tjenestene.