Skriftlig spørsmål fra Thore A. Nistad (FrP) til utdannings- og forskningsministeren

Dokument nr. 15:776 (2003-2004)
Innlevert: 10.06.2004
Sendt: 11.06.2004
Besvart: 18.06.2004 av utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet

Thore A. Nistad (FrP)

Spørsmål

Thore A. Nistad (FrP): Senter for bygdekultur ved Hjerleid videregående skole på Dovre sendte i februar inn en søknad om friskolestatus for treskjærerlinje. Tross purring har departementet ikke svart, tross i at inntak ved skolen skulle vært gjort.
Vil statsråden sørge for at skolen får svar hurtigst mulig slik at skoletilbudet ikke faller bort?

Begrunnelse

Oppland fylkeskommune vedtok våren 2003 å nedlegge det fylkeskommunale tilbudet om utdanning i treskjæring ved Hjerleid videregående skole. Hjerleid fikk lov å videreføre tilbudet ett skoleår til under forutsetning av at skolen utredet andre organiserings- og finansieringsformer. Fylkestinget vedtok også samtidig at Hjerleid skal bli et uviklingssenter innenfor trearbeid og håndverk.
Fylkesopplæringssjef og fylkesrådsmann henstilte til Norsk Kulturarv og Senter for bygdekultur om å søke å opprette utdanning i treskjæring igjen, og søke om friskolestatus (se Internett: www.kulturarv.no (klikk på Senter for bygdekultur)). I første omgang søkte Norsk Kulturarv/Senter for bygdekultur om å sette i gang videregående kurs i treskjæring. Det skal foregå i samme lokaler som før, i samarbeid med Hjerleid videregående skole, men organiseres litt annerledes. Norsk Kulurarv og Senter for bygdekultur driver nå og markedsfører tilbudet og håper å ha 10 elever til skolestart i august. Det er en prioritert oppgave at det ikke blir opphold i denne utdanningen, for da kan det blir vanskelig å få opprettet den igjen, jf. mange verneverdige fag som ikke har noe formelt utdanningsløp i dag. (Se Internett: www.maihaugen.museum.no/ssv/ (som er sekretariatet for små og verneverdige fag)).
Elevgruppe som søker seg til treskjæring er ofte eldre enn 16-19 år, fordi dette er et modningsfag. Ofte er det folk som har vært ute i arbeid en tid, eller folk som vil ta en spesialisering som møbelsnekker. Noen er også på omskolering/attføring.
Skolen har søkt om friskolestatus etter bokstav e i friskoleloven, dvs. en skole som gir yrkesrettet utdanning som ikke blir tilbudt noe annet sted.

Kristin Clemet (H)

Svar

Kristin Clemet: Jeg viser til søknad om godkjenning av Senter for bygdekultur - Håndverksskolen etter friskoleloven § 2-2 bokstav e), datert 27. desember 2003.

Representanter for skolen var i møte med politisk ledelse i departementet i januar/februar 2004. I møtet ble det klarlagt at skolen måtte søke om godkjenning etter friskoleloven bokstav d), som gjelder skoler som skal fylle et kvantitativt behov. Skolen hadde opprinnelig søkt om godkjenning etter bokstav e), som gjelder skoler som skal ha til formål å gi videregående yrkesrettet opplæring som ikke blir gitt ved videregående offentlige skoler. Partene kom til enighet på møtet om at skolen ikke behøvde å sende inn en ny søknad, men at departementet skulle behandle søknaden etter friskoleloven § 2-2 bokstav d).

På møtet ble det i tillegg presisert fra departementet sin side at skolen ikke kunne forutsette å få en avklaring på søknaden innen sommeren 2004 og følgelig ikke kunne påregne oppstart allerede høsten 2004.

Skolen har imidlertid blitt godkjent etter friskoleloven § 2-2 bokstav d) i brev fra departementet av 11. juni 2004 som følger vedlagt.

Vedlegg til svar:

Brev fra Utdannings- og forskningsdepartementet til Senter for bygdekultur AS vedrørende Senter for bygdekultur - Håndverksskolen - søknad om godkjenning etter friskoleloven. Referanse: 200400206 OaR.